Norvald Valand

V. malte portretter, landskaper, interiører og oppstillinger, i første rekke bygd på Chr. Krohgs koloritt og maleriske program. V. ble bemerket av Kra.-kritikerne allerede på Høstutstillingen 1919 og vårutstillingen i Chra. Kunstforening 1920, særlig for Stilleben (1920) av en blå kopp og en sitron. Under Paris-oppholdet 1921 foretrakk V. å studere på egen hånd. I Paris og den lille byen Charly-sur-Marne fant han fram til de sølvgrå toner med forsiktige valøroverganger som preget hans landskaper i flere år. V. bosatte seg deretter i Haugesund i 12 år under til dels vanskelige arbeidsforhold. Han malte en rekke portretter, bl.a. et av maleren Erling Merton, og flere lysfylte interiørstudier, som Husmannskjøkken (Haugesund Billedgall.). Våren 1933 flyttet han til Oslo, først og fremst for å gjenoppta kontakten med kunstmiljøet i hovedstaden. Med sin følsomme karakteriseringsevne og maleriske behandling av figurmotivet ble han snart en søkt portrettmaler. Han arbeidet i disse årene særlig med formproblemer og billedoppbygging, fremdeles med en dempet fargeskala. Bare blomsterbildene hadde et sterkere fargeregister. Etter hvert som han fant fram til en formal sikkerhet, ble koloritten også dristigere i landskapsbildene, som dessuten stadig mer ble hans hovedinteresse. Denne utviklingen spores fra de tidlige bilder fra Sørlandet, gjennom senere arbeider fra Valdres og de mange motiver fra Stabekk i Bærum og fram til den siste sommerens bilder fra Vågå i Gudbrandsdalen. V. arbeidet også med akvareller og blyantskisser, særlig med blomstermotiver, og laveringer, tusj og raderinger. Han malte dessuten en tid i olje i sort-hvitt, et tonemaleri hvor han oppnådde eiendommelige virkninger av maleriske valører. De siste årene skilte V. seg nødig av med sine bilder. Minneutstillingen i Haugesund 1944 over hans etterlatte produksjon var derfor representativ for det kunstneriske uttrykk han var kommet fram til.

Johan Lie Gjemre

Etter avbrutte arkitekturstudier i USA og tre år på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole begynte L.-G. i 1925 som elev på Axel Revolds private malerskole og fortsatte under den samme lærer på Kunstakademiet. Revolds stil og undervisningsform virket sterkt på de unge, og L.-G. ble tydelig preget av hans formale og koloristiske ekspresjonisme. I 1926–27 var han i Paris som elev av Otte Sköld på Académie Scandinave, der han også møtte Per Krohg. I 1935–36 drog L.-G. til Spania for å studere spansk kunst. Semana Santa (1935, Nasjonalgalleriet, Oslo) viser en gruppe svart- og mantillakledte kvinner monumentalt mot bakgrunnen. Et par små innslag av rødt står i kontrast til det sorte. I Lommedalen, ved Stavern og på Sørlandet har L.-G. studert naturen under vekslende årstider. Landskapene er lett stiliserte med forenklede former. L.-G. eksperimenterer med sterke farger og bruker ofte den primære fargetreklang, rødt, blått og gult. Han har et bredt, samlende strøk og en sterk dekorativ tendens i oppbyggingen av billedflaten. Men den dristige fargebruken kan også falle uheldig ut med dårlige klangvirkninger og manglende stofflighet. Solpike (privat eie) har en kraftig og intens koloritt i sterkt rødt og gult. L.-G. arbeidet seg etter hvert mot en renere farge og en mer måteholden koloritt, samtidig som formforenklingen ble sterkere. Venner er et av hans mange hestebilder. Landskapet er lett abstrahert med to hester stilt mot hverandre og en bevegelse som knytter dem sammen. Bruk av komplementærfarger gir en fin klangvirkning. L.-G. har en stor produksjon som spenner fra moderat naturalisme til konstruktiv modernisme. Men han viser gjennomgående en dekorativ holdning i sin kunst og er alltid nær knyttet til naturen.