Norske malere har sine bestemte favoritter i dansk kunst - Købke, L. A. Ring, J. F. Willumsen. For våre øyne skiller de seg ut som noen av de sterkeste kunstnerkarakterer i Norden, Til disse favorittene skal vi nå kunne føye en ny: Niels Larsen Stevns.
Kunstnernes Hus og Nordisk Kunstforbund er meget glad for å kunne vise en stor utstilling av Niels Larsen Stevns' verker. Mens han levde var han ukjent for norsk publikum, men hans fem bilder på Den officielle danske utstillingen ifjor skapte stor interesse for hans kunst.
Egentlig var det vel først mot slutten av sitt liv at Larsen Stevns møtte dypere forståelse hjemme i Danmark. Jeg må innrømme at han ikke eksisterte for meg før jeg ble stående ansikt til ansikt med noen fascinerende akvareller av ham - i Italia. Det var så sent som på Biennalen i Venezia i 1938. Inntrykket var sterkt. Det var noe med hans ekspressive måte å bruke fargen på som straks gjorde en våken. Nettopp i det selskap hvor all verdens rutine og skjønnmaleri holdt møte, var det en begivenhet å treffe virkelige bilder hvor det smaksbetonte var veket for en personlig opplevelse av fargens vesen og livgivende muligheter.
De ytre hendinger i hans liv er ikke merkelige. Han er født på Sjælland i 1864. Han gikk hos Zahrtmann og ble Joachim Skovgårds medhjelper ved freskene i Viborg domkirke. Langsomt arbeidet han seg fram til sitt dypt personlige syn på maleriet og fant midlene som gjorde ham istand til å uttrykke seg overensstemmende med det. I begynnelsen av 1930 årene fikk han sitt freskooppdrag til H. C. Andersens minnehall i Odense, og kort etter oppgaven å dekorere Biblioteket i Hjørring.
Niels Larsen Stevns døde høsten 1941. Han var da syk og nesten lam. Men nettopp i den siste tiden gjorde han fra sin rullestol noen intense, bevegede bilder som kunne stå som levende symboler på åndens seier over kjødet. Hans kamp for å virkeliggjøre sin visjon av livet er en av de mest gripende i nordisk kunst overhodet.

Finn Nielssen.