Joronn Sitje er særlig kjent for sine eksotiske bilder fra Afrika i 1930-årene. Hennes usedvanlige motivkrets og fargesterke koloritt plasserer henne i en særstilling innenfor norsk maleri.

Joronn Sitje arbeidet ofte ut fra intuisjon og følelsesmessig engasjement. Hennes produksjon var stor og variabel, og hun var en meget flittig utstiller både kollektivt og på flere separatutstillinger.

I en rekke malerier og tegninger fra denne perioden tolket Joronn Sitje afrikansk natur og folkeliv. Særlig finner vi i portrettene av lokalbefolkningenen en fargeholdning og penselføring som kan minne om Emil Noldes studiehoder. Med dette nye og eksotiske i sin kunst markerte hun seg som en original kunstner, og bildene ble raskt solgt på de mange separatutstillingene hun hadde i 1930-årene. Etter hvert ble hun også representert på Nasjonalgalleriet med Afrikansk kvinnehode (1930), Merupike (1930), Nandipiker (1932) og Wakikuyu-barn (1934).