Autobiografiske filmer hvor regissører vender tilbake til barndommen har ikke akkurat vært mangelvare de siste årene, men Ricky D’Ambrose har med The Cathedral servert oss en av de aller beste. Selv om filmen har figurert på de største festivalene og hyppig poppet opp på lister over fjorårets beste, har den flydd under radaren til mange.

D’Ambrose demonstrerer på imponerende vis en særskilt evne til å brette ut sin barndom gjennom vakre, impresjonistiske bilder, utforsket gjennom objekter, gester og flokete minner full av menneskelig lidenskap og angst. Hele filmen utstråler en enorm kontroll som kun er mulig med tilbakeblikkets kraft, og et talent utenom det vanlige.

Ricky D’Ambrose (f. 1987 i USA) er en filmskaper og skribent basert i New York. Hans første spillefilm Notes on an Appearance hadde premiere på filmfestivalen i Berlin i 2018. Kortfilmene hans har vært inkludert i de offisielle programmene på festivaler i New York, Wien, Venezia, São Paolo og Jeonju, blant andre. I 2017 ble D’ambrose kåret av Filmmaker Magazine til en av de 25 største talentene i uavhengig film, samt en av tiårets beste nye filmskapere av The New Yorker. Han har også skrevet om film og kunst for tidsskrifter som The Nation, Film Quarterly, N+1 og Filmmaker Magazine. The Cathedral (2021) hadde verdenspremiere på Veneziabiennalen hvor den ble premiert med Hollywood Foreign Press Association-prisen.