Lagos, 12. juni 1993. Brødrene Akin og Remi leker utenfor huset sitt på landsbygda når faren Folarin (Sopé Dìrísù), som sjelden er til stede i livene deres, uventet dukker opp. Han tar dem med inn til storbyen for å hente utestående lønn, og det som følger er en sjelden dag sammen – gjennom trafikkerte gater, markeder, strender og nattlige kjøreturer – mens den politiske uroen i landet gradvis eskalerer rundt dem.

Filmen er halvt selvbiografisk: regissør Akinola Davies Jr. og hans bror og medforfatter Wale Davies mistet sin far da de var svært unge. My Father's Shadow gir form til minner som kanskje aldri fant sted — like mye en forestilling om hva som kunne ha vært som en gjenfortelling av det som var. Gjennom Jermaine Edwards' nærgående, naturalistiske kameraarbeid og Omar Guzmán Castros elliptiske klipp ser vi Lagos gjennom barneøyne: sanselig og fragmentert, ladet med fascinasjon og uro. Sopé Dìrísù gir faren en stille, magnetisk tilstedeværelse som veksler mellom myte og sårbarhet — en figur sett nedenfra, beundret og uforståelig på samme tid.

Filmen hadde verdenspremiere i Un Certain Regard under filmfestivalen i Cannes 2025, som den første nigerianske filmen i festivalens offisielle utvalg, og mottok Caméra d'Or Special Mention. Den har siden vunnet BAFTA for Outstanding Debut og BIFA for beste regi.