Dette er den første visningen i vår nye programserie, Kunstnerportrettet. Serien er støttet av Norsk Filminstitutt.

Meredith Monk – komponist, utøver og tverrfaglig kunstner – er en av vår tids store kunstneriske pionerer, men hennes dype kulturelle innflytelse er i stor grad underkjent. Som kvinnelig kunstner i det mannsdominerte kunstmiljøet i New York på 1960- og 70-tallet måtte Monk kjempe for anerkjennelse og ressurser, samt mot sexistisk ladede kritikker. Med Monks musikk som kjerne, og med intervjuer med blant andre Björk og David Byrne, er Monk in Pieces en mosaikk som speiler strukturen i Monks eget arbeid, og belyser hennes usedvanlig originale vokabular av lyd og bilde.

Lisa Rosendahl introduserer visningen 29.10. Rosendahl er en svensk kurator og skribent basert i Oslo. Hun var kurator for utgavene av Göteborgs Internasjonale Biennale for Samtidskunst (GIBCA) i 2019 og 2021. Siden 2018 har hun vært førsteamanuensis i utstillingsstudier ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Maja S. K. Ratkje introduserer visningen 2.11. Ratkje er komponist, utøver og improviasjonsmusiker. Hennes musikk er framført av ledende orkestre og ensembler over hele verden. Ratkje har samarbeidet med utøvere som Ensemble Modern, Ensemble Intercontemporain, Klangforum Wien, BBC Scottish Symphony Orchestra, Red Note Ensemble og selv opptrådt med POING, SPUNK og Avant Joik for å nevne noen.

Foran hver utgave av Kunstnerportrettet vil vi presentere et kapittel i En fire finger ting i seg selv, en animasjonsfilm av kunstner Tarje Eikanger Gullaksen som for anledningen presenteres i fem deler. Gullaksen er utdannet ved Kunstakademiet i København og har vist sine verker på steder som Kunstnerforbundet (Oslo), Hermetiske Skygger (Oslo), Oplandia Senter for samtidskunst (Lillehammer), UKS (Oslo), VEDA (Firenze), Etablissement d’en face(Brussel), Krome Gallery (Berlin), Sprengel Museum (Hannover) og Artspeak (Vancouver).

En fire finger ting i seg selv av Tarje Eikanger Gullaksen.

En animasjon om forholdet mellom ånden og hånden inspirert av et tilfeldig sammenstøt mellom karakteren Ting i Addams Family og Emmanuel Kants erkjennelsesfilosofi.

"Kan vi tenke oss kunst uten at noe her er kunstig, uten kunstig åndedrett, kunstig befruktning, kunstig moral, kunstig intelligens?. Jeg hvisket dette ut i verden, smilte, følte meg både genial og tullete. Kjente smaken av en mangel, en slags håndsåpenbaring som sakte krøp opp i kroppen fra grunnen, gjennom tærne, opp leggen, forbi lysken. Den gravde seg inn i magen som en tung knyttneve. Jeg måtte lete etter en måte å få åpnet hånden, så den kunne massere tarmen, løsne flokene. Når håndfastheten endelig slapp og flyten vendte tilbake, kunne jeg se at det kun var styrken på lyset fra mangelerklæringen som virkelig telte. En, to, tre, fire…"