”Jeg tenkte for meg selv at den vakreste filmen jeg kunne forestille meg, var en som aldri ville falle til ro.” Med disse ordene får Untitled begynne og regissør Micheal Glawogger tar oss med på en reise gjennom verden, hvor han har filmet alt han så på sin vei. Vi er med fra Ungarn gjennom Balkan og Italia til Marokko og til Liberia, hvor Glawogger døde av malaria i 2014.

Opptakene og tekstene han etterlot seg er satt sammen av Glawoggers faste klipper, Monika Willi, som også har klippet flere av Michael Hanekes filmer. En fortellerstemme følger de mystiske bildene ved å fortelle en historie om en mann som prøver å finne et sted å forsvinne.

Untitled vekker assosiasjoner til Chris Markers episke videoessay Sans Soleil, som åpner med utsagnet: ”Jeg har reist verden rundt flere ganger, og nå er det bare banalitet som fortsatt interesserer meg.” Untitled åpner med å postulere at det er en dokumentar om ingenting. Men det er ikke riktig å si at Untitled handler om ingenting eller heller ikke at den er banal. For i de vakre, hvilende bildene er det en nysgjerrighet som gjør det vanlige surrealistisk og det fremmede nært.