På 1960-tallet konstaterte den norske filmskaperen Erik Borge at det manglet eksempler av den frie kunstneriske kortfilmen i Norge: det som han definerte som "det avvikende produkt – det rare, det vanskelige, det sinte".

Det avvikende produkt er en ny visningsserie i Oslo og en rekke andre byer som inviterer til å spekulere rundt hva som anses som kunstnerisk film i Norge i dag. Til hvert arrangement inviteres gjester til å vise verk de mener er – eller burde bli – sentrale i arbeidet med å vurdere hva eksperimentelle, levende bilder er i en norsk kontekst. Visningsserien arrangeres av det nye initiativet PRISMS.

Den første gjesten er kunstner og kritiker Nora Joung. Joung skal vise sin video Windows (2018), sammen med kortfilmer av to andre kunstnere som har vært viktige for henne: Ane Kvåle, Joungs jevnaldrende kollega fra Oslo, og Joyce Wieland (1939-1998), en legendarisk kanadisk kunstner som sjelden vises i Norge.

Visningen støttes av Kulturrådet.

Nora Joung, Windows (Norge, 2018, digital video, 6 min)

Den østerrikske arkitekten Adolf Loos' berømte angrep på tatoveringer som "primitive" ble publisert i essayet Ornament og forbrytelse i 1908. Så hvorfor ser det ut som om huset han tegnet for Josephine Baker har tatoveringer på fasaden? Windows er et kort videoessay som spekulerer rundt kropp, bygninger og hvorfor – ifølge Loos – "en kultivert man ikke ser ut av vinduene sine".

Ane Kvåle, Untitled (Norge, 2014, HD video, 1.5 min)

En baderomsvask fungerer som scene for en kort loop. En propp henger og slenger og blir truffet av vann som renner fra kranen, like trofast som en metronom. Proppen dyttes taktfast frem og tilbake av vannet. I fraværet av annen stimuli, blir lydene og bevegelsene i vasken oppslukende, og gjør en dagligdags hendelse om til en hypnotiserende koreografi.

Ane Kvåle, Rosy-fingered (Norge, 2018, HD video, 4.5 min)

I Odysseen av Homer beskrives den gryende dagen alltid med samme setning: "Da den årvåkne guden Eos strålte på himmelen" ("D’erigeneia phane rhododaktulos eos"). I Kvåles video observerer vi skyene fra en gudelig vinkel, ovenfra, mens en teatral stemme hilser morgenen velkommen 20 ganger, med små variasjoner over Homers originaltekst. Kvåles verk er et uventet epos, tiden kollapser i skildringen av evige begynnelser.

Joyce Wieland, Sailboat (Kanada, 1967, 16mm overført til digital video, 3 min)

"Sailboat har enkelheten til et barns tegning. Et leketøyslignende bilde av en seilbåt som seiler på vannet, til lyden av brusende bølger, som understreker bildet til et punkt av overdrivelse. Litt på samme måte som et barn kan tegne et bilde av vann og skrive ordlyder på det for å få det til å virke så ettertrykkelig som mulig. På ett punkt blir det lille bildet avbrutt av en enorm skulder som vises i venstre hjørne." - Robert Cowan, Take One

Joyce Wieland, Rat Life and Diet in North America (Kanada, 1968, 16mm overført til digital video, 16 min)

"Wielands film rommer mye. Den er muligens den beste (eller rikeste) politiske filmen som finnes. Den handler om rebeller (spilt av ekte rotter) og politiet (spilt av ekte katter). Etter å ha lidd lenge under kattenes regime, bryter rottene ut av fengslet og rømmer til Kanada. Der begynner de med økologisk hagearbeid, uten sprøytemidler i gresset. Det er en parabel, en satire, en eventyrfilm, eller du kan kalle det pop art eller det du vil. Jeg synes den er en av de mest originale filmene laget for tiden." - Jonas Mekas

Nora Joung (f. 1989) arbeider primært med installasjon, video, performance og tekst. Hun er utdannet ved avdeling Kunstakademiet på Kunst- og Designhøgskolen i Bergen, Akademin Valand, Gøteborg og KHiO. Joung arbeider som kunstner og kritiker, sitter i redaksjonen til småforlaget H//O//F og er én av fire personer som organiserer det kunstnerdrevne visningsstedet Destiny’s i Oslo. Nylige prosjekter inkluderer Game of Life IV – Prospektkabinettet i Kristiansand Kunsthall, og forestillingen Grini and Norway’s Futures på Oslobiennalen.

Mike Sperlinger (f. 1977) er kurator og skribent, og professor i skrivepraksis ved Kunsthøgskolen i Oslo. I 2002 var han med på å grunnlegge LUX, et London- basert byrå for kunstnere som jobber med det bevegelige bildet. Gjennom over et tiår som assisterende direktør utviklet han distribusjonen av LUX’ film- og videosamling.