Mellom fødsel og død ligger makten til å elske og leve. Politiske regler, religiøse ordrer, sosiale normer og kulturelle tabuer kontrollerer hvem vi elsker og hvordan vi elsker. Men det erotiske har kraft til å frigjøre. Med spoken word og arkivkilder frigjøres kjærligheten fra kategorier i skeive uttrykk og en feiring av eros som kraften til å endre våre holdninger til livet og til å la andre leve sine liv uten dom eller fordommer.

Inspirert av den senegalesiske forfatteren og filmregissøren Ousmane Sembènes idé om kino som et felles læringsmiljø, plasserte Nyampeta sin film fra 2018, Sometimes It Was Beautiful, i sentrum av prosjektet sitt. Filmen, som ble projisert på en stor skjerm hengt opp i den mørklagte rotunden, viser en gruppe uventede venner som samles for å se og kritisere filmer laget av den svenske filmfotografen Sven Nykvist i Kongo mellom 1948 og 1952. Diskusjonen deres fremhever vedvarende spenninger rundt sosial transformasjon, kulturell eiendom og hvem som har rett til representasjon.

Onyeka Igwe er en London-født og basert kunstner og forsker innen bevegelige bilder. Arbeidet hennes retter seg mot spørsmålet: hvordan lever vi sammen? Ikke for å gi et rigid svar som sådan, men for å plukke fra hverandre nyansene av gjensidighet og sameksistens i vår dypt individualiserte verden. Onyekas praksis framhever sensoriske, romlige og mot-hegemoniske måter å vite på som sentrale for denne oppgaven.

Onyekas videoverk har blitt vist på Modern Mondays, MoMA, Artists' Film Club: Black Radical Imagination, ICA, London, 2017; Dhaka Art Summit, Bangladesh, 2020, og på filmfestivaler internasjonalt, inkludert London Film Festival, 2015 og 2020; Open City Documentary Film Festival 2021 og 2022, Rotterdam International, Nederland, 2018, 2019 og 2020; Edinburgh Artist Moving Image, 2016; Images Festival, Canada, 2019, og Smithsonian African American film festival, USA, 2018.

Jyoti Mistry, født i Durban, Sør-Afrika i 1970, arbeider med film som et samspill mellom filmtradisjoner og installasjonskunst. Filmene hennes har blitt vist på festivaler som Toronto, Winterthur, Rotterdam og Durban, og på utstillinger ved Kunsthaus Zürich, Museum der Moderne Salzburg og Kunsthalle Wien. Hun har vært kunstner i residens ved Nederlands Filmakademi i Amsterdam og California College of the Arts i San Francisco, og var medlem av den internasjonale kortfilmjuryen ved den 68. Berlinale. Hun er for tiden professor i film ved Universitetet i Göteborg.

Christian Nyampetas arbeider utforsker hvordan enkeltpersoner og samfunn håndterer former for sosialt organisert vold. Han skaper fiksjoner, modeller, dialoger og kommentarer som omhandler vanskelighetene ved å være og leve sammen. Nyampeta bruker det han refererer til som praktisk filosofi, eller "poiesis of worlding". Denne tilnærmingen genererer både særegne og kollektive betraktninger mot vår fortid, nåtid og fremtid, med håp om å avdekke nye forståelser som kan lette noe av angsten som følger av strukturell undertrykkelse.