Marie Valentine Regan om filmen:

Målet mitt har alltid vært å bruke bilde og lyd for å respondere på lagene av Adnans nærvær og skape en opplevelse av hennes oppmerksomhet. Da jeg satte sammen mine første klipp, brukte jeg en blekktegning Adnan hadde gitt meg av sitt elskede fjell Mount Tamalpais, som en modellstruktur – tegningens topper, variasjoner og fordypninger formet hvordan jeg tenkte på forholdet mellom Adnan i filmopptakene, hennes verk og ideer.

Adnan being and time er laget i tett samarbeid med Adnan i de siste fem årene av hennes liv. Den viser henne fordypet i kunsten sin og verden rundt seg. Samtaler oppstår om tidens tetthet, om livet som tenkning, språk som vibrasjoner, eksil som en hemmelig lengsel. Oppmerksom på det umiddelbare "nået", som Adnan selv, utforsker filmen de intime interiørene i hennes daglige liv og studio, og de vidstrakte landskapene som forankret hennes filosofiske forståelse.

Marie Valentine Regan er en filmskaper født i California og basert i Paris. Hennes filmer befinner befinner seg i skjæringspunktet mellom dokumentar- og eksperimentell film med utdannelse fra San Francisco Art Institute og Columbia University. Regans arbeid blitt vist og vunnet priser ved internasjonale festivaler som Zinebi Bilbao, São Paulo, Cinéma du Réel, samt i museer som K20 Düsseldorf, KINDL (Berlin), Pera Museum (Istanbul) og National Gallery of Art (Washington, DC). Dette er hennes første spillefilm. Hun har undervist i film i mange år i New York ved Bard College, Columbia og Barnard, samt i Paris, hvor hun nå bor.

Født i Beirut i 1925 av en syriskfødt offiser i den osmanske hæren og en gresk mor, ble Etel Adnan utdannet ved franske skoler i Libanon. Hun kom til Paris for å studere filosofi og estetikk ved Sorbonne, og videreførte senere avanserte studier i filosofi ved Harvard University og UC Berkeley. California skulle bli hennes base i mer enn 60 år. Under den algeriske uavhengighetskrigen sluttet Adnan å skrive på fransk og vendte seg til engelsk for sin anti-krigs-poesi. Hun begynte også å male, og skapte abstrakte verk i levende farger, blekktegninger, tepper og leporello-bøker.

I 2012, som 87-åring, oppnådde Adnan, allerede en anerkjent poet, økt internasjonal oppmerksomhet i kunstverdenen da hun ble “oppdaget” av Documenta 13. Hans Ulrich Obrist, kunstnerisk leder ved Serpentine Gallery, har kalt Adnan “en av vår tids største kunstnere.” Siden da har Adnans arbeid hatt store separatutstillinger ved blant annet Guggenheim Museum, Serpentine Galleries, Centrum Paul Klee, K20 Kunstsammlung Nordrhein-Westfalen, Institut du Monde Arabe, SFMOMA og Mass MoCA. Hennes verk finnes i store museumsamlinger verden over.

Hennes skrifter (poesi, essays, romaner og skuespill) er vidt oversatt, inkludert hennes boklange dikt The Arab Apocalypse (oversatt til norsk av Gunstein Bakke) og essayet i langform Journey to Mount Tamalpais. Hennes anti-krigsroman Sitt Marie Rose vant France-Pays Arabes. I 2014 mottok Adnan Ordre de Chevalier des Arts et des Lettres, Frankrikes høyeste kulturelle utmerkelse.

Adnan bodde i mange år mellom California og Frankrike sammen med sin partner, kunstner, forfatter og oversetter Simone Fattal, som også publiserte mange av Adnans verk gjennom sitt Post-Apollo Press. Adnan er høyt ansett i litteratur- og kunstmiljøer, med personer som Patti Smith, Eileen Myles og Robert Wilson (som vises kort i filmen) som hyller henne.