Vittorio, kalt Accattone (snylteren), har ikke jobbet en dag i sitt liv og lever av at kjæresten Maddalena prostituerer seg. Når hun havner i fengsel, må han finne en ny inntektskilde. Han ser seg ut den uskyldige Stella som sitt nye offer.

Accattone var Pier Paolo Pasolinis første film som regissør og handler om et miljø han også beskrev i sine litterære verk i 50-årene: Det Roma han oppdaget da han kom til hovedstaden fra Friuli i Nord-Italia sammen med sin mor i 1949. Roma blir ikke bare location, men også hovedperson, sett gjennom en nordboers øyne.

Få eller ingen dikter har forstått Romas sjel så dypt som Pasolini, hinsides historisk retorikk og overfladisk turisme. Hans kunstneriske materiale er spesielt utkantens slumområder, overgangen mellom by og land, og med et persongalleri som består av arbeidsløse sønner av første eller annen generasjon av innflyttere fra landet omkring, som er kommet for å søke lykken i storbyen. Dette fillete og røffe miljøet er det Pasolini gir sin diktnings stemme: en underverden befolket av horer, halliker, tyver og andre småforbrytere som lever sine liv i provisoriske brakkebyer i årene før en eksplosiv boligbygging.