2011 |30 min | regi Omer Fast

Filmen er basert på en serie intervjuer utført med en tidligere dronepilot i Las Vegas. Tittelen refererer til den optimale høyden der en US Air Force-drone kan identifisere mål på bakken. Filmen vever sammen opptak av intervjuene med en fiktiv gjengivelse av pilotens fortellinger.

Elizabeth Price (f. 1966 i Bradford) bor og jobber i London. I 2012 ble hun tildelt Turner-prisen for sin videoinstallasjon THE WOOLWORTHS CHOIR OF 1979. I 2013 vant hun prisen Contemporary Art Society Annual Award for et nytt verk til Ashmolean Museum of Art and Archaeology. Hun har stilt ut på gruppeutstillinger internasjonalt, og har hatt separatutstillinger på blant annet Tate Britain, Storbritannia; Chicago Institute of Art, USA; Julia Stoschek Foundation, Düsseldorf; The Baltic, Newcastle upon Tyne, Storbritannia; Walker Art Center, Minneapolis, USA og The Whitworth, Manchester, Storbritannia.

Susan Philipsz ble født i 1965 i Glasgow. Arbeidene hennes befatter seg med lydens romlige egenskaper og forholdet mellom lyd og arkitektur. Hun er blitt tildelt Turner-prisen (2010) og blitt utnevnt Officer of the Order of the British Empire (OBE) for sin tjeneste for britisk kunst (2014). Nylige separatutstillinger inkluderer Songs Sung in the First Person on Themes of Longing Sympathy and Release, San Francisco Museum of Modern Art (2022); The Fall, Oude Kerk, Amsterdam (2021); Slow Fresh Fount, Konrad Fischer Galerie, Berlin (2021); Rosa, KW Institute for Contemporary Art, Berlin (2021); The Calling, Kunstmuseum Bonn (2021); Sleep, Close and Fast, Tanya Bonakdar Gallery, Los Angeles (2020); og The Unquiet Grave, Philadelphia Contemporary (2020). Philipsz har vært professor ved Hochschule für Bildende Künste Dresden siden 2019. Hun bor i Berlin.

Ingri Midgard Fiksdal (f. 1984) jobber som koreograf med base i Oslo. Hun har en doktorgrad i kunstnerisk utviklingsarbeid fra Kunsthøgskolen i Oslo med tittelen Affective Choreographies (2019). Ingris arbeid med affekt har i de siste årene ført henne inn i diskurser om perspektiv og privilegier. Hun jobber for tiden med en rekke prosjekter som tar for seg skjæringspunktet mellom posthumanisme og dekolonialisme fra et feministisk perspektiv. Ingri er for øyeblikket tilknyttet kunstnerisk forsker ved prosjektet CoFUTURES: Pathways to Possible Presents ledet av Bodhisattva Chattopadhyay ved Universitetet i Oslo.

Stefan Panhans (f. 1967) og Andrea Winkler (f. 1975) har gjennom flere år samarbeidet om transdisiplinære, postkinematiske prosjekter som inkluderer filmatiske elementer og skulpturelle installasjoner. De undersøker hvordan hypermedia preger vår tid, (makt)strukturene bak digitaliseringsprosesser og deres effekter på vår tenkning og våre kropper, samt hverdagsrasisme og den økende prekariteten i arbeidsforhold. Nylige fellesproduserte videoinstallasjoner, forestillinger og filmer har blitt vist på internasjonale festivaler og i separat- og gruppeutstillinger, inkludert en omfattende visning på HMKV, Dortmund (2021) samt utstillinger på Tabakalera, International Centre for Contemporary Culture, San Sebastian (2021); Les Rencontres Internationales Paris/Berlin, Louvre (2021); Videonale.17 og .18 på Kunstmuseum Bonn (2017/2019); og Transmediale ved HKW Haus der Kulturen der Welt, Berlin (2018).

Antje Ehmann (f. 1968) er en kurator og kunstner, bosatt i Berlin. Hun studerte litteratur, filosofi og medievitenskap og giftet seg med Harun Farocki i 2001. Ehmann har kuratert en rekke gruppe- og enkeltshow i museer og gallerier over hele verden, sammen med Carles Guerra, Okwui Enwezor, Marius Babias og andre. Hun har vært aktiv som videokunstner og medredaktør av flere bøker, inkludert bindet Weimar Republic 1918-1933 som er del av prosjektet History of Documentary Film in Germany (2000-2005) fra German Research Foundation. Ehmann har gjennomført presentasjoner av prosjektet Labor in a Single Shot sammen med Harun Farocki fra 2011 til 2014 og, etter 2017, med Eva Stotz og Luis Feduchi. Hun har deltatt med prosjektet på Venezia-biennalen i 2013 og 2015.

Omer Fast er kunstner og filmskaper. Han ble født i Jerusalem i 1972, vokste opp i Jerusalem og New York og har bodd i Berlin siden 2001. I 2015 filmatiserte Omer Fast Tom McCarthys bok Remainder. Fast har hatt separatutstillinger på blant annet Pinakothek der Moderne (2020), Guangzhou Times Art Museum, (2018), Martin Gropius Bau (2016) og Whitney Art Museum New York (2010).

Tom McCarthys bøker er blitt oversatt til over tjue språk og tilpasset for kino, teater og radio. Hans første roman Remainder (2008) vant prisen Believer Book Award (2008) og både hans tredje roman C (2010) og fjerde roman Satin Island (2015) var i sluttutvalget til Booker Prize. McCarthy er også forfatter av studien Tintin and the Secret of Literature og av essaysamlingen Typewriters, Bombs, Jellyfish. Han bidrar jevnlig til publikasjoner som New York Times, London Review of Books, Harper's og Artforum. I 2013 ble han tildelt den første Windham-Campbell-prisen for skjønnlitteratur. Hans nye roman, The Making of Incarnation, ble utgitt i november 2021. McCarthy har vært gjesteprofessor ved Royal College of Art, London; Columbia University, New York; og Städelschule, Frankfurt. I 2019 co-kuraterte han utstillingen Empty House of the Stare i Londons Whitechapel Gallery. Han bor i Berlin, hvor han i 2019 var stipendiat ved DAADs Artists in Berlin-programmet. Han er født i Skottland og er nå svensk statsborger.

Tom er co-kurator av utstillingen Holding Pattern.

Anne Hilde Neset er direktør ved Kunstnernes Hus. Hun har jobbet som skribent og redaktør i det London-baserte musikkmagasinet The Wire, er grunnlegger av flere musikkfestivaler i Storbritannia og Norge og tidligere programleder for musikkprogrammet Late Junction på BBC Radio 3. Hun er en av grunnleggerne av kuratorbyrået Electra.

Anne Hilde er co-kurator av utstillingen Holding Pattern.