09.30 Lotte Konow Lund: Velkommen og intro

09.40 Marit Paasche: Norsk videokunst fra 1960-1990

10.25. Per Platou: Videokunstarkivets anti-kanon

11.10 Pause 10 min

11.20 Jeremy Welsh: 30 år med Norsk videokunst: 1990 - 2020

12.05 Lunsj

13.00 Marianne Heske i samtale med Lotte Konow Lund: The medium is the message

13.45 Susanne Østby Sæther: Mellom kunstfeltet og filmfeltet: Lene Berg og Knut Åsdam

14.30 Pause 10 min

14.40 Farhad Kantalary: ATOPIA and The History of Film-Video Art in Norway

Til å fortelle historien om norsk videokunsthistorie har vi samlet en gruppe med norske eksperter på temaet: Marit Paasche, Susanne Østbye Sæther, Jeremy Welsh, Per Platou, Farhad Kalantary og Marianne Heske i samtale med Lotte Konow Lund. Gjennom dagen vil vi se klipp fra videoer fra 60-tallet og fremover.

Videokunst ble et begrep på 60-tallet, da utstyr for å filme og vise video ble billig nok for kunstnere til å ta det i bruk. Videokunst var en naturlig reaksjon på den nye fjernsynsdrevne samfunnsmessige flyktigheten og konsumer-kulturen, og som uttrykk var det et skritt nærmere livet folk levde enn tradisjonelle kunstmedier. Kunstnere som Nam June Paik, Bruce Nauman, Martha Rossler, Hannah Wilke og Valie Export fant alle forskjellige måter å arbeide med video på som satte sider av samtiden i nye perspektiver. Kunstnerne brukte det nye mediet til å ta opp temaer som dokumentasjon av prosess og tid, betraktninger av popkultur og TV, og teknologi som egen kropp. Mye senere da, videoprojektoren kom, kunne man også plassere videobildet på hva som helst, hvor som helst. For noen kunstnere, som Marianne Heske og Kjell Bjørgeengen var «the medium is the message» aktuelt allerede fra 70-tallet . For andre åpnet videomediet for å undersøke sosiale strukturer, makt og-undertrykkelsesmekanismer, men også en åpning for å stille ut på nye og andre måter enn det som var mulig i tradisjonelle gallerier og museer. Etterhvert ble noe av videokunsten innhentet av sine egne teknologiske muligheter, og det kornete svart-hvite umiddelbare og dokumentariske videobildet ble erstattet av høyoppløselige filmer med store budsjetter, profesjonelle skuespillere av kunstnere som Bill Viola og etterhvert Matthew Barney på 90-tallet.

Norge var et svart hull når det gjaldt videokunst i 1990 i følge Jeremy Welsh, som i dag kan kalles en norsk pionér på videokunst. Han kjente kun til de nevnte kunstnerne Heske og Bjørgeengen da han kom til Trondheim fra London, hvor han hadde arbeidet for London Video Arts.

Videokunsten kalles flyktig, og kanskje nettopp derfor er det viktig å ta en oppsummering og følge den fra begynnelsen av og fremover, for å se hvordan den har påvirket og henger sammen med annen kunst.

Velkommen til en viktig og spennende dag på Kunstnernes Hus.

Marit Paasche (f. 1971) er kunsthistoriker og forfatter. Hun var tidligere forskningsansvarlig for Videokunstarkivet og forfatter av Lives and Videotapes. The Inconsistent History of Norwegian Video Art. I 2016 publiserte hun boken Hannah Ryggen. En fri. Den vant kritikerprisen for beste sakprosabok. I 2019 ferdigstilte hun Hannah Ryggen. Threads of Defiance, som kom ut på Thames and Hudson og University of Chicago Press. Boken ble kåret til en av årets beste bøker av professor Marina Warner i Times Literary Supplement, mens New York Times kåret den til en av årets beste kunstbøker i 2019. Paasche kuraterte Hannah Ryggen. Gewebte Manifeste/Woven Manifestos, den hittil største separatutstillingen med Hannah Ryggen i Europa, for Schirn Kunsthalle i Frankfurt i 2019/2020.

Farhad Kalantary (Tabriz, f. 1962) er en iransk/amerikansk billedkunstner som bor i Norge. Han jobber først og fremst med film- og videoinstallasjoner. Kalantary studerte ved San Francisco Art Institute (MFA, 1996) og verkene hans har blitt utstilt både i Norge og internasjonalt. Han var medgründer og kunstnerisk leder for Atopia i Oslo (2003-17). Gjennom årene har Kalanatry bodd og arbeidet i Teheran, Istanbul, Paris, Chicago, San Francisco, London, Berlin, Trondheim og Oslo. For tiden bor og jobber han i Nesodden, Norge.

Marianne Heske (f. 1946) er en internasjonalt anerkjent konseptuell kunstner og er en av de viktigste nålevende norske kunstnerne. Heske har utdannelse fra Bergen Kunsthåndtverksskole, École Superiore des Beaux-Arts, Royal College of Art i London og Jan Van Eyck Academie i Maastricht. Hun ble statsstipendiat i 2004 og er anerkjent som en pionér i sitt felt. Heske er særlig kjent for sine videomalerier og “Dislocation Projects”, som blant annet omfatter Prosjekt Gjerdeløa fra 1980 og House of Commons fra 2015. Heske er blant annet kjøpt inn av Nasjonalgalleriet, Norsk kulturråd og Riksgalleriet, samt en rekke private og offentlige samlinger i inn- og utland.

Jeremy Welsh (f. 1955, UK) er professor i Billedkunst ved NTNU. Tidligere Professor, Master koordinator og dekan ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen (2001 - 2013). Professor i Intermedia, Kunstakademiet i Trondheim 1990 - 2001. Instituttleder, KiT, 1997 - 2001.Tidligere stillinger: Exhibitions & projects manager, London Video Arts (later known as LUX Centre). Director & curator, The Film & Video Umbrella, London.Utdanning: Nottingham Trent University (1977) Goldsmiths College, University of London (1982) Yrkesaktiv billedkunstner siden 1982 innenfor video, installasjon, foto, lyd og performance. Innkjøpt av flere nasjonale og internasjonale samlinger, inkludert Nasjonalmuseet (Oslo), Trondheim Kunstmuseum, Norsk Kulturråd, ZKM mediasenter (Karlsruhe), MacQuarie University Art Collection (Sydney)

Per Platou (f. 1964, Oslo) er kunstner og kurator. Han har vært aktiv innenfor flere kunstneriske virkefelt med hovedvekt på lyd, installasjon og elektroniske uttrykksformer siden midten av 1990-tallet, både i Norge og internasjonalt. Han er idag prosjektleder for Videokunstarkivet, og fast tilknyttet teaterkompaniet Verk Produksjoner.

Susanne Østby Sæther (f. 1972) er kurator for fotografi og nye medier på Henie Onstad Kunstsenter. Sæther har en doktorgrad i medievitenskap fra Universitetet i Oslo, og har i to tiår virket som forsker og kurator innenfor kamerabasert samtidskunst. Blant hennes seneste publikasjoner er et bidrag til boken Why Photography?, redigert av Bjarne Bare, Behzad Farazollahi og Christian Tunge (Skira Editore, 2020) og antologien Screen Space Reconfigured, som hun har redigert sammen med Synne Bull og som utgis på Amsterdam University Press våren 2020.

Agenda kunst og håndverk produseres i samarbeid mellom Kunsthøgskolen i Oslo og Kunstnernes Hus. Målsetningen for seminarrekken "Kjenn din.." er å gi studenter og lærere ved avdeling kunst og håndverk, samt alle andre interesserte, mulighet til å få et innblikk i og friske opp sin kunnskap om et tema, for videre undersøkelser og samtale, i praksis og/eller undervisning.

Bilde: Marianne Heske: Frenologisk Selvportrett (1979)