Direktørens årsoppsummering

Det som særlig skiller seg ut i 2025 er de mange samlingsøyeblikkene som utspilte seg på huset. Etter en prosesjon inn i bygningen med trær båret for hånd – først av kunstneren og deretter av frivillige i desember 2024 – ble Jannik Abels Back to the Land et rom for både kontemplasjon og samtale. Den tilhørende serien Back to the Table rommet kritiske diskusjoner om kunstens og institusjonenes rolle og ansvar i krisetider. På fasaden hang bannere av Andrea Geyer med tekstene: «Jeg vil ha et museum som kjenner sine gulv skjelve når andre museer ødelegges i krig» og «I need a museum where I can find more than myself.» De uttrykte forslag og ønsker for en kommende institusjon – en fremtidig institusjon basert på relasjoner.

Flere utstillinger koblet samtidens politiske realiteter til kunstnerisk praksis. Joen Vedel skapte i NOW-TIME TV en kringkastingsutstilling der politiske hendelser og representasjon smeltet sammen. Den sudanesiske tegneserieskaperen Khalid Albaihs Refresh ble kontinuerlig oppdatert i takt med aktuelle hendelser. Tuda Mudas BLINK tok for seg vold mot kvinner, der kunstverket fungerte som en hevnfantasi. Eszter Salamon presenterte Mothers and Daughters, en koreografi komponert og fremført av et mor-datter-par i hver overlyssal, for fulle hus. Denne dobbeltheten ble videreført i Steinar Haga Kristensens to «identiske» utstillinger PANSOSIALUTVIKLINGSSENTRAL & PARASOSIALTVEKKELSESAPPARAT, som endelig realiserte en mangeårig romlig invitasjon fra bygningens tvillingsaler.

Årets avgangsutstilling for Master i billedkunst ved Kunstakademiet (KHiO) arbeidet også direkte med bygningen og vandret gjennom hele første etasje og inn i rom som sjelden brukes til utstillinger. Årets siste utstillinger fremhevet bygningens 95. år og dens historie. I samarbeid med Høstutstillingen (arrangert av NBK) og dens kunstnerjury – som nådde et rekordpublikum på over 31 000 på bare fem uker – arrangerte vi en bursdagsfeiring og fundraiser med fullt performanceprogram og en signaturcocktail. I utforskningen av de mange historiene som ligger innvevd i bygningen, skapte Helle Siljeholm og Ingri Fiksdal den koreografiske installasjonen Hjemsøkt hus, som fremkalte husets mange «spøkelser»: kritikk, kulturpolitikk og avslagsbrev til kunstnere som har søkt utstilling her. Parallelt fremkalte Stian Ådlandsvik i Die Pleite både nazistenes okkupasjon av Kunstnernes Hus og selskapene som gikk konkurs i 2025, og arrangerte objekter fra deres ruiner i skulpturelle, oppadstrebende tårn.

Gjennom høsten undersøkte studenter og professorer fra Arkitekturhøgskolen i Oslo materialenes opprinnelse i Kunstnernes Hus – fra rør og vitriner til radiatorer og malingslag. Funnene munnet ut i en utstilling i Hvilerommet, det opprinnelige navnet på det lille rommet i andre etasje med utsikt mot Slottsparken. Disse innsiktene vil være uvurderlige for det kommende rehabiliteringsprosjektet.

I 2025 gjorde vi også framskritt i vårt innsamlingsarbeid og sikret 7,5 millioner kroner – maksimal tildeling – gjennom Oslo kommunes Kulturhus-ordning. Selv om vi ikke fikk statlig støtte over statsbudsjettet for 2026, har kunstnerfellesskapet bidratt omfattende med både donasjoner og offentlige uttalelser, noe som har skapt vedvarende politisk og mediemessig oppmerksomhet. Vi tar fortsatt sikte på å starte rehabiliteringen senest tidlig i 2027. Du kan til enhver tid følge med på og bidra til innsamlingen her: https://husetvart.kunstnerneshus.no/

Et veiledende prinsipp gjennom året har vært konkurranseprogrammet fra 1928, som Blakstad og Munthe-Kaas vant: å skape et “klubbhus for kunstnere”. Vi lar oss fortsatt lede av denne ambisjonen og ånden. Vi har senket medlemskapsprisene, og utvidet tilbudet, for å invitere til at mange kommer tilbake igjen og igjen. Siden sommeren 2025 har samarbeidet med Kunstnernes Jur styrket dette målet gjennom et levende program med musikk, arrangementer og god mat og drikke til rimelige priser.

En skikkelse som ikke står alene, men har en tvilling; en mor og en datter multiplisert; rom for samling, støtte og kritiske spørsmål i krisetider. Selv om det ikke ble uttalt eksplisitt, løper en felles tematråd gjennom programmet – én som også peker fremover mot neste års program og en utstilling med samme tittel i høsten 2026: Bærende konstruksjoner. Den reflekterer at kunstnere, som alle mennesker, er avhengige av andre for produksjon, inspirasjon og eksistens. På samme måte er huset mer enn en bygning; det er en strukturerende beholder for relasjoner – tidligere, nåværende og framtidige.

I januar 2026 flytter Office for Contemporary Art inn i den bakre delen av bygningen, hvor de vil utvikle et residensprogram for kunstnere. Deres tilstedeværelse vil uten tvil bringe nye ideer og samarbeid. Vi er takknemlige for tiden du tilbrakte på Kunstnernes Hus i år og ser fram til å ønske deg velkommen tilbake i 2026. Godt nytt år!