En introduksion

Kravene om en utviklet norsk offentlig heraldikk er kommet sterkere frem etter unionsopplesningen i 190s. Offentlig heraldikk i Norge i tiden 1921-1975 har vert ledet etter heraldikkens klassiske prinsipper, felles for Norge og andre europeiske land i tiden ca. 115o-1350.

Riksvåpenet er i stedet for de foregående mer eller mindre naturalistiske typer sekt formet med færre detaljer og enklere flater, og i samsvar med tidlig norsk heraldikk.

Kommunenes våpen er formet etter kravene om bare ett, usammensatt motiv og om bare ett fargepar (f. eks. gull og rødt). Deter kommet til mange nye kommunevåpen. Gruppene fylkesvåpen og herredsvåpen er helt nye. Såvidt mulig har en søkt å velge motiver som historisk eller på annen mate er karakteristisk for kommunen. Som eksempel kan nevnes Haugesunds byvåpen. Tre maker står her for sildefiske og skipsfart. Dette motivet ble valgt i stedet for en sild og et anker i kors ford heraldikken krever enkelhet og usammensatt motiv. Et annet eksempel er Rogaland fylkesvåpen. Dette er et kors av en spesiell form direkte tatt etter et kors med denne form som danner overdelen av Erling Skjalgssons minnestein som ble reist i 1028-29. Avgjørende for stilendringen er at alle grupper kommuner fra og med 1929, når våpen stadfestes, også har fatt flagg eller rett til flagg slik at flaggets innhold skal vare identisk med våpenskjoldets.

Geistligheten har fatt segl som opptar den norske tradisjon fra tiden 1150 fram til reformasjonen (I537). Det norske erkebispesetets våpen fra ca. 1510, kors mellom to Olavsekser, ble gjennomført som bilde i presteskapets segl og som ledd i biskopsegl idet seglene samtidig filk den spissovale middelalderform. For biskoper og bispedommerad er det tatt i bruk bilder av stedets helgen (f. eks. Oslo: Hallvard, Bjørgvin: Sunniva, osv.) og gjengivelse av de bilder av katedralene som sto i de eldste segl (Stavanger, Bergen, Oslo).

Hallvard Tratteberg