Jaques Frapier presenterer her kobberstikk, raderinger, mezzotinter og litografi av 23 grafikere som han har valgt fordi han er glad i deres kunst. Fremtiden vil vise om han har tatt feil i sin bedømmelse av dem, men det er lite trolig, for de er alle mestere som blir høyt verdsatt verden over.

Her gjenfinner vi de kunstnerne som Jacques Frapier´s far, Edmond Frapier, hjalp før krigen, da det trengtes mot til å støtte dem: Bonnard, Dufy, Maillol, Marquet, Matisse, Pascin, Rouault, Utrillo og Vlaminck. Til deres arbeider er tilføyet noen litografier av forløperen, Lautrec. Vi skal dessuten få se en kunstner som Jacques Frapier har trukket fram i lyset igjen: Soulas, berømmet av kunstelskere i tredveåren, men som nå lett forbigåes fordi han ikke utstilles lenger. Omkring Michel Ciry og Lars Bo har Frapier gruppert en del unge kunstnere som har bestått sin prøve og som man har grunn til å vente seg meget av: Avati, Houplain og Ramondot.

Utstillingen er ikke påvirket av øyeblikkets moteretninger. De abstrakte er ikke med, og Picasso er med hensikt bare representert med blad som skriver seg fra 30- 50 år tilbake.