Dardennebrødrene har alltid et knivskarpt blikk på hvordan samfunnet behandler sine svakeste, og hvordan din posisjon former din personlighet og dine valg. Denne skarpheten er av kritikere noen ganger tolket som en kjølighet, en distansering fra objektene, men faktum er at man sjelden ser så virkelighetsnære portretter av mennesker og deres tro, tvil og vanskelige valg som i en film av de to brødrene. To gullpalmer og et utall andre priser, blant annet beste regi for Unge Ahmed i Cannes 2019, taler sitt tydelige språk.

Denne gangen går de rett inn i hjertet av troen og den muslimske befolkningens utfordringer når de dras i forskjellige retninger – hvor ortodokse kan/skal de være? Et skolemøte hvor de muslimske foreldrene diskuterer bruken av sang i arabisk-undervisningen er en sentral scene hvor de forskjellige synspunktene får komme frem, uten at et fasitsvar blir gitt. Hovedpersonen her er den 13 år gamle Ahmed, som idet filmen starter allerede er blitt radikalisert av den lokale imamen. For ung til å stille kritiske spørsmål, og inspirert av sin fetter som allerede er utropt til martyr, forsøker han å begå en tilsvarende handling. Resten av filmen er hans møte med samfunnets instrumenter for avradikalisering, og hans egne reaksjoner på dette.

De belgiske brødrene Jean-Pierre og Luc Dardenne har siden nitti-tallet levert en perlerad av lavmælte, men intense filmer som tar vår samtid på kornet. De har vunnet Gullpalmen i Cannes hele to ganger, og en mengde andre priser på ledende filmfestivaler. Dardenne-brødrene er europeiske regissør-ikoner på linje med Bergman, Fellini og Almodóvar.

Brødrene Dardenne vant prisen for beste regi ved filmfestivalen i Cannes for Unge Ahmed.