I Radu Judes kaotiske satire sitter en kreativt blokkert filmskaper (Adonis Tanța) med et nettbrett og ber en AI-chatbot generere stadig villere versjoner av en kommersiell vampyrfilm satt til Transilvania. Resultatet er fjorten segmenter som spenner fra fagforeningskamp og rumensk vampyrlitteratur til AI-genererte hallusinasjoner og turistfeller – der over tjue skuespillere sirkulerer gjennom mer enn hundre roller.

Filmen er, som regissøren selv innrømmer, konstruert som Frankensteins monster: sjangre, tidsperioder og medier sys sammen uten forsøk på helhet. AI-genererte bilder brukes gjennomgående, men Jude velger bevisst det mest groteske og defekte materialet og lar det fungere som filmens komiske og kritiske drivkraft. Referansene strekker seg fra Murnau og Coppola til Paul Morrisseys Blood for Dracula (1974) og Ed Wood. Filmen er like mye et angrep på nasjonal myteproduksjon og billig kulturindustri som den er en vampyrfilm.