Det avvikende produkt med Rana Issa og Arnd Schneider
Velkommen til den andre utgaven av Det avvikende produkt, en visningsserie som utforsker rollen kunstnerisk film har i Norge i dag. Denne visningen begynner med et spørsmål: har Norge sin egen historie når det gjelder kunstneriske filmer, eller bør vi prøve å tenke utover smale nasjonale historier i film og kunst? Og hvordan har kunstnere selv reflektert om Norges plass i verden i sitt arbeid?
Etter filmvisningen deltar forskere Rana Issa og Arnd Schneider i en samtale med initiativtakeren av visningsserien, kurator og forfatter Mike Sperlinger. Samtalen foregår på engelsk.
Om arrangementet
På 1960-tallet konstaterte den norske filmskaperen Erik Borge at det manglet eksempler av den frie kunstneriske kortfilmen i Norge: det som han definerte som "det avvikende produkt – det rare, det vanskelige, det sinte".
Det avvikende produkt er en ny visningsserie i Oslo og en rekke andre byer som inviterer til å spekulere rundt hva som anses som kunstnerisk film i Norge i dag. Til hvert arrangement inviteres gjester til å vise verk de mener er – eller burde bli – sentrale i arbeidet med å vurdere hva eksperimentelle, levende bilder er i en norsk kontekst. Visningsserien arrangeres av det nye initiativet PRISMS.
Denne gangen får vi selskap av to gjester: Rana Issa, styremedlem ved Masahat - Open Spaces for Arab Culture in Exile, og Arnd Schneider, professor i sosial antropologi ved Universitet i Oslo. Begge har foreslått kunstneriske kortfilmer som handler om forbindelser mellom Norge og andre deler av verden.
Visningen støttes av Kulturrådet.
Filmprogram
Arild Kristo, Undergrunnen (Norge, 1966, 16mm overført til video, 12 min)
Den første filmen av fotograf og filmskaper Arild Kristo, en gang kjent som «Norges mest refuserte filmregissør». Filmen begynner som en tett observert dokumentar om pendlerhverdagen i Oslo (en reise på T-banen til Kolsås), før andre underjordiske logikker dukker opp.
«I Kristos film danner undergrunnsrammen et nært og velkjent mikrokosmos, men brutalt og aggressivt trekkes 'det store' inn i denne 'lille' verden.» - Gunnar Iversen
Theo Eshetu, Axum-obeliskens retur (2009, enkeltskjermversjon av 15-skjerms installasjon)
I et verk som opprinnelig ble vist som en altoppslukende installasjon, viser Eshetu tilbakekomsten av den ‘romerske’ Axum-obelisken til Etiopia mer enn 70 år etter at Mussolini fikk den sendt til Italia som krigsbytte. Eshetu bygger på sin egen filmdokumentasjon av denne ekstraordinære hendelsen og har skapt et forseggjort verk hvis kompositoriske kompleksitet er en liten hyllest til den tekniske bragden det var å gjenreise obelisken.
Ahmad Ghossein, You Have to Swim, You Have No Choice (Norge, 2012, 8 min, video)
«Den ca. 8 minutter lange filmen består av to filmer vist parallelt. I den ene filmen rettes et statisk kamera mot et objekt plassert i venstre hjørne av et ellers tomt rom. Den andre filmen viser en bølgete, urolig sjø. Filmen er inspirert av den personlige historien til libaneseren Bassel Alaoud, som overlevde Utøya-massakren. Ghossein kommer selv fra Libanon (f. 1981 i Beirut), et land som i mange år har vært preget av krig. Slik kan dette tema tenkes å være nær Ghossein, og han har brukt subtile virkemidler for å fortelle historien til Alaoud.» - Patricia Tveter
Erik Borge, Nedfall (Norge, 1964, 10 min, 16mm)
«Erik Borges Nedfall fra 1964 var den aller første frie kunsteriske kortfilmen [i Norge]... Nedfall er en stillferdig og forsiktig film. Den er stemningsfull, med vakre bilder i en grønnskimrende fargeskala, og et antydende og hemmelighetsfullt lydspor.
[Filmen] er løselig strukturert omkring ett døgn, og utspiller seg fra morgen til morgen. Dette var en vanlig måte å strukturere mange dokumentarfilmer på i mellom- og etterkrigstiden, og en slik døgnstruktur var også vanlig i mange norske opplysningsfilmer. Den dominerende før-og-nå- eller før-og-etter retorikken i opplysningsfilmene, er imidlertid snudd på hodet. I Nedfall er før mer positiv enn etter, og på en indirekte og forsiktig måte representerer filmen en kritikk av opplysningsfilmens framtidstro og teknologioptimisme.
Nedfall er en dyster poetisk allegori, et fortettet bilde av en stemning eller en sinnstilstand.» - Gunnar Iversen
Om bidragsyterne
Rana Issa utforsker historiene, teoriene og praksisene knyttet til oversettelser. Hun er opptatt av å finne balansepunktet mellom offentlig humaniora, aktivistengasjementer og akademisk nysgjerrighet. Issa skriver i en rekke sjangre og språk og har hatt lederroller i ulike aspekter av kulturell produksjon. Hun var tidligere redaktør for Arabic and Translation ved Rusted Radishes og er kunstnerisk leder for masahat.no. I dag er hun medlem av fakultetet ved American University of Beirut og seniorforsker ved Universitetet i Oslo.
Arnd Schneider er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, og har tidligere vært foreleser ved University of East London og seniorforsker ved Universitetet i Hamburg. Han skriver om samtidskunst og antropologi, migrasjon og film. Schneider var medarrangør av den internasjonale konferansen "Fieldworks: Dialogues between Art and Anthropology" (Tate Modern, 2003). Hans siste bok er Expanded Visions: A New Anthropology of the Moving Image (Routledge 2021).
Mike Sperlinger (f. 1977) er kurator og skribent, og professor i skrivepraksis ved Kunsthøgskolen i Oslo. I 2002 var han med på å grunnlegge LUX, et London- basert byrå for kunstnere som jobber med det bevegelige bildet. Gjennom over et tiår som assisterende direktør utviklet han distribusjonen av LUX’ film- og videosamling.