Tony Cokes spør hvordan våre moduser av politisk og samfunnsmessig artikkulasjon styres og formes av mediebildesirkulasjon som definerer horisonten av emancipatoriske kamper. Hans videoer viser overveiende tekster som ruller over et gjentatt bilde eller en monokromatisk bakgrunn med popmusikk som et midlertidig kjøretøy. Ved å koble fra ordet fra bildet foreslår Cokes at en dekonstruksjon av media er grunnleggende for emancipatorisk politikk. Han veksler også stemmen med pop / rock musikk. Denne øvelsen kan spores tilbake til hans banebrytende Black Celebration (1988), som sammen med Mikrohaus, eller den svarte atlanten? (2006-8), danner midtpunktene til Cokes klubbhuspresentasjon.

Mikrohaus, eller den svarte atlanten? vises på Kunstnernes Hus som en del av Karmaklubbs "Talks and Screenings" program.