Atelier­kunstnere 2022-2023

Annalise er opptatt av substanser, prosesser og virkemidler som har prekære tilbøyeligheter i systemer knyttet til forbruk. De kan ta på seg et kroppslig preg, der det hverdagslige omvandles til noe uventet. Samtidig spiller hun på en optimisme og uro som binder seg til både reelle og innbilte sosioøkonomiske oppfatninger, og prøver dermed å unngå å bearbeide materialer inn i noe som kan oppfattes som stramme rammeverk og trygge strukturer, men bruker heller det skjøre og det sviktende som verktøy for å opprettholde en uforutsigbarhet. Dette kommer som regel til uttrykk via fiktive og vitenskapelige tilnærminger der hun iscenesetter samspill mellom det spesifikke og generelle, det familiære og det fremmede gjennom materier og objekter.

For tiden interesserer hun seg for steindannelser som oppstår i menneske- og dyrevev som i tidlig medisinsk historie ble ansett for både å være et utenomjordisk irritasjonsmoment og et panacea. Hun er nysgjerrig på hvordan disse forestillingene kan være relevante i dag gjennom å være et symptom på overflod/mangler, en kilde til kapital og som et Randiansk antropomorfisert objekt.

Se mer på annalisewimmer.com.

Ana Marques Engh (f. 1993) er en feilende oppfinner. Hun lager dysfunksjonelle roboter som uttrykker vanskelige følelser gjennom enkle handlinger. Hun prøver å løse sine egne følelsesproblemer gjennom å lage nye verktøy ved hjelp av teknologi, med vekslende hell. Hun prøver å finne sin egen måte å gjøre ting på utenom reglene og forventningene som er satt til materialene og kunnskapen hun har for hånden.

Arbeidene hennes kan i skrivende stund deles inn i tre kategorier: arbeider som baserer seg på bruk av teknologi i det fysiske rommet, ofte ved å bruke teknologi på en «uteknologisk» måte, arbeider som baserer seg på å bruke teknologi i et mer abstrakt virtuelt rom der teknologien blir både kunst og bruksgjenstand, og arbeider som ikke baserer seg på teknologi men som også tar opp temaer knyttet til følelser, identitet, handlinger og bevegelse.

Les mer på anamarquesengh.com.

Er tomaten ein grønsak, ein frukt eller eit bær? Speler det nokon rolle? Eli Mai Huang Nesse er interessert i det tvetydige og det motstridande, å ikkje vite om noko er trist eller morosamt, godt eller vondt. Ho undersøkjer det som ligger mellom motpolar og vil få kjensla av ambivalens til å vare. Gjennom bruken av historieforteljing, film, performance og installasjonar tar arbeidet hennar form. Med humor og eit konsist språk, snakkar ho om tema som identitet, klasse- og klimaproblematikk. Det nylege videoarbeidet Tusen takk (2021) handlar til dømes om den uynskja gåva, om korleis noko som er meint til å spre glede kan bli ein byrde.

Eli Mai Huang Nesse er ein kunstnar basert i Oslo. Ho har ein bachelorgrad fra Kungliga Konsthögskolan i Stockholm, med utveksling til Kunst- og Designhøgskolen i Bergen og mastergrad fra Kunstakademiet i Oslo. Nesse har hatt separatutstilling ved Galleri Slakt (Bergen), K4 (Oslo) og vist arbeid ved R1 Reaktorhallen (Stockholm), ABF-huset (Stockholm) og Haustutstillinga på Kunstnernes Hus (Oslo). I tillegg jobbar ho som scenograf og har vore med på å lage teaterstykket Taking Root med Hamid Waheed, Kim Reenskaug og Vilde Jensen som har blitt presentert på kunstfestivalen Open Out i Tromsø og Meteor internasjonale teaterfestival i Bergen og laga scenografi for teaterstykket Sukker, vist på Bergen dramatikkfestival, regissert og skrive av Linda Gathu.

Følg Eli på Instagram.

Joel Billekvist (f. 1992, Sverige) bor i Oslo og er nylig uteksaminert fra Kunstakademiet i Oslo. I 2021 har han utstilt på Podium, Kösk, Hos Arne og Coulisse galleri. Akkurat nå undersøker Billekvist hvordan man kan definere forsiden/baksiden av et maleri. Materialer som high-tech, ripstop og transparente tekstiler brukes som ukonvensjonelt lerret. Interessen for spennramme og tekstil som en del av manifestasjonen av et maleri som et fysisk objekt har dukket opp gjennom prosjekter som Soft On Soft, der Billekvist jobbet med mykt oljekritt på gjennomsiktig netting. Permeabiliteten til materialet gjør at betrakteren kan fornemme konturene av spenningsrammen som et skjelett under tynn hud. Dermed utfordrer verkene grensen mellom front og bak, interiør og eksteriør, og overskrider den todimensjonaliteten til maleriets medium.

Følg Joel på Instagram

Hamid Waheed er filmskaper og billedkunstner som tar i bruk bevegelige bilder, så vel som skriving og performance. Verkene dreier ofte rundt dramaturgier der skeive begjær belyser psykososiale strukturer, undersøker premisser vedrørende tid, samt vold og død. Han har også interesse for historie og materialitet ved ulike arkiver og data. Han har en master fra Kunstakademiet i Oslo og en bachelor i Bevegelige bilder fra Nordland kunst- og filmhøgskole. I tillegg til egen praksis er han også en del av kunstkollektivet HÆRK.

Ulike verk har blitt presentert i en rekke kontekster, bl.a. Kulturhistorisk musem, Fotogalleriet og Kunstnernes Hus (Oslo); Open Out Festival og Tromsø Kunstforening (Tromsø); Meteor internasjonale teaterfestival og KODE (Bergen); Nikolaj Kunsthal og Den Frie Udstillingsbygning (København); samt Rencontres Internationales Paris/Berlin.

Les mer på verbalkunstfilm.com eller følg Hamid på Instagram.

Lesia Vasylchenko (født i Kiev, Ukraina og basert i Oslo, Norge) jobber på tvers av en rekke medier, inkludert video, fotografi og installasjon. Vasylchenko er medkurator for det kunstnerdrevne gallerirommet Podium og grunnlegger av STRUKTURA. Time, et tverrfaglig initiativ for forskning og praksis innenfor billedkunst, mediearkeologi, litteratur og filosofi. Hun har en grad i journalistikk fra Taras Shevchenko National University of Kiev og i billedkunst fra Kunstakademiet i Oslo. Vasylchenko har blitt vist blant annet på Louvre-museet, Paris; Haus der Kulturen der Welt, Berlin; Haugar kunstmuseum, Tønsberg og The Wrong New Digital Art Biennale.

Les mer på lesiavasylchenko.com.

Makda Embaie (f. 1994) er kunstner og poet med lyd, tekst, film og installasjoner som sitt primære medium. Verkene prøver å leve ut spørsmålet om hva språk er, hvis vi praktiserer det som en spesifikk opplevelse i stedet for å betrakte det som nasjonalstatens eiendom. Hun formulerer et sett med forhold som et forestilt fellesskap kan ha opplevd, for eksempel å ha vært underlagt morsmålsundervisning i Sverige i en viss tidsperiode - noe som gjelder for barn med minst en forelder med opprinnelse utenfor Sveriges grenser. I denne sammenhengen tilhører språket nasjonalstaten og ser bort fra den svært komplekse måten språk fungerer på og mennesker tilegner seg det. Norsk er ikke "naturlig" for Norge ettersom det finnes mange andre språk innenfor territoriet – men navnet antyder norsk som mer legitimt enn for eksempel samisk, romani eller tigrinja. Siden nasjonalstatens overlevelse er avhengig av at folk legitimerer og innordner seg dens måter å insistere på grenser på, er det et av de sentrale begrepene i Embaies praksis.

Makda Embaie har studert ved Biskop Arnös forfatterskole og tok en postmaster ved Kungl. The Academy of Arts in Stockholm i Decolonizing architecture (2019). Hun har en bachelorgrad i kunst ved Konstfack, Stockholm (2020) og en MFA fra Kunsthøgskolen i Oslo (2022). Hun har deltatt på utstillinger på Tensta konsthall, Radio Cyklopen, Medborgarhuset i Hägerstensåsen, Center for Photography og Stockholms Kvinnohistoriska (Stockholm), Kunstnernes Hus og Bananaz (Oslo), aerial og festivalen Borealis (Bergen) og Konsthallen Blå Stället (Gøteborg).

Klikk her for å ta kontakt med Makda eller følg henne på Instagram.

Hva er formen på det som ikke kan holdes igjen? Patricia Carolina er en kunstner som jobber med dette spørsmålet i form av kinetisk skulptur, installasjoner med vann og video, veving og tegning. Hennes praksis tar for seg lekkasjer, hull og porøse overflater; hun ser på dem som alternativer til lukkede og statiske strukturer, men også som livlige innehavere av erfaringer og informasjon.

Født og oppvokst i Mexico, ble nå Oslo-baserte Patricia uteksaminert fra Iceland University of the Arts (BA 2019) og ved Kunsthøgskolen i Oslo (MFA 2022). Arbeidene hennes har nylig blitt inkludert i utstillinger i Norge og i utlandet, blant dem Taiteen talo i Turku og Levende Kunstmuseet, Y Gallery, Midpunkt, Ásmundasalur og Nordens Hus i Reykjavík.

Les mer på patriciacarolina.com eller følg Patricia på Instagram.