Atelier­kunstnere 2020-2021

Anna Sofie Mathiasen arbeider med blandede medieinstallasjoner, skriving, fotografering, collage, film og animasjon, hvor hun samler, undersøker og formidler materiale og historier fra fortiden for å skape nye fortellinger og fiksjoner rundt det gjennom forskjellige former for montasje. Hun jobber med spørsmål som: hvordan reaktivere materiale og hvordan gjenopplive det? Mathiasen har tidligere stilt ut på Guttormgaards Arkiv, RAM Galleri og Sol (DK).

Ved å aktivere myter og troper fra skrekk og science fiction, avslører Camilla Edström Ödemarks arbeid underbevisste grenser mellom identitet og det som tilskrives fremmed. En krypende følelse av ustabilitet reflekteres som en sprekk i eller forskyvning av hennes (egne) selv. Hennes praksis, som består av tekst, video, installasjon og skulptur, befinner seg i en situasjon der rammer for identiteten svinger mellom definisjon og total oppløsning. Edström Ödemark ble født på Åland, Finland, og har tidligere vært basert i Malmö. Der var hun også en del av det kunstnerdrevne galleriet Galleri CC.

Damla Kilickiran er billedkunstner, bosatt i Oslo. Influert av kosmologier og narrativ hentet fra spiritistiske tanketradisjoner, mediterer hennes arbeider over tema relaterte til endrede sinnstillstander, som en metode for å tilnærme seg kroppens egen billedproduksjon og kilde til kunnskap. Oftest ledes tankene til automatisme som en gestaltning av et ikke-vitende, en framtredende tilstand som overgår språkets.

Emilie de Rohan Birkeland (f. 1991, Oslo) arbeider med installasjon, performance og video på en assosierende måte, og samler konkrete opplevelser, referanser og objekter som ofte relaterer seg til det hjemlige. Hun fullførte mastergraden sin ved Kunstakademiet i Oslo i 2020. I tillegg til å være en av fire som organiserer det kunstnerdrevne visningsstedet Destiny’s i Oslo, er Birkeland medlem av Rose Hammer; en kunstnerpersona og agitprop-teatergruppe.

Fanny (FfFFtffFffaaNNNnEeey IiiiiIiIIiiSss PArrrååånanncuueddd ”FUNNYyy” Inn ennGlissjjjj) Fermelin (f.1994) är en konstnär vars arbete kretsar kring pruttkuddar, (comic)strip(tease) och Den Stora Själadöden, alltid svajandes på gränsen mellan motstånd och kapitulation. Tillsammans med Lasse Berlok är Fermelin betraktad som den ledande gestalten inom arte banale-rörelsen.

Kaare Ruud arbeider interdisiplinært med skulptur, installasjon, performance og tekst. Primært så dreier hans interessefelt seg rundt belysning av objekter og miljø i møte med kroppen. Ruud er interessert i nærmest banale konsepter som tid, nostalgi og språk (tilgjengelighet). Dette arbeider han gjennom å rekontekstualisere bruksobjekter som har en tiltrekningskraft til fortiden som stadig kommer tilbake i rampelyset som «trendy». Eksempler på dette er Manilamøbler, Monoblock-stolen, eller helt konkret Respatex-serien hvis intensjon var etterligning av design med arbeiderklassen som målgruppe. Han bruker Respatex-serien som eksempel på konsumerdesign med hentydninger til strukturell diskriminasjon, og med dette setter han spørsmåltegn rundt hva appropriering av klasseidentitet betyr. Dette gjør han gjennom å arbeide abstrakt med bruksgjenstander som har en nostalgisk eller personlig verdi for ham. I hans kunstneriske praksis ønsker Ruud å gi en tunge til objekter som ikke har en kropp. Å jobbe autobiografisk åpner en portal som han bruker for å skildre strukturer i samfunn gjennom poesi og visuelle virkemidler.

Simon Daniel Tegnander Wenzel (f. 1988, Hamburg) arbeider tverrfaglig med performance, video, lyd og installasjon. I arbeidene undersøker han hvordan teknologisk utvikling, markedskrefter, vitenskap og spirituelle impulser påvirker menneskets virkelighetsoppfatning og syn på natur, normer, identitet og kollektivitet. Han går inn i ulike karakterer og roller og bruker det nære og kjente som utgangspunkt satt i en de-fragmentert sammenheng med ønske om å utfordre personlige, miljømessige normative strukturer som finnes i vårt vestlige og urbane samfunn. Med en stor interesse for den tause kunnskapen som finnes i direkte kontakt med materialer, ønsker Wenzel å belyse hvordan kunnskap og tradisjon kan kroppsliggjøres og transformeres særlig i forhold til folkemedisin, nyttevekster og gamle håndverk. Parallelt med sin egen praksis er han aktiv i kunst- og musikkduoen Tokyo Twins og kunstnerkollektivet Phuture Club.

Viktor Pedersen jobber tverrfaglig med performance, tekst, video, lyd og musikk. I sin kunstneriske praksis prøver han å nærme meg ikke-menneskelig intelligens for å undersøke hvordan mennesker relaterer til naturen. Han jobber i mange ulike medium, men felles er at han forteller narrativ. Han benytter seg av et animistisk syn der han personifiserer andre organismer, eller tar på seg roller som hybride vesener. Disse perspektivene kan f.eks være et romvesen som kommer fra en annen dimensjon, en sopp som benytter meg som et medium, eller mangfoldet av bakterier i kroppen. Gjennom å prøve å nærme seg disse perspektivene ønsker Pedersen å leke med vestens menneske-sentriske virkelighetsbilde, og i prosessens forstå naturens egenverdi.