Camilla Bahnsen er en dansk multidisciplinær kunstner baseret i København og Oslo, som arbejder med tematikker omkring feminin og queer identitet, okkultisme, tabt ungdom og frigørelse fra patriarkalske magtstrukturer. Ved at trække på skyggen og det underbevidste overfor historien om hekse og udnyttelsen af kvindelig arbejdskraft skaber hun stemningsfulde, destabiliserende og symbolladede miljøer, avatarer og amuletter, som rummer en kraft af både nysgerrighed, beskyttelse og modstand. Aktuelt undersøger hun, hvordan barndomsbilleder, kapitalisme og begær flettes sammen. Hun har en MAA fra Kunst og Arkitektur programmet ved Det Kongelige Danske Akademi i København (2017), og senest afsluttede hun sin BFA ved Kunstakademiet i Bergen (2024). Hun deltager ved dette års Høstutstillingen 2026 i Oslo arrangeret af Norske Billedkunstnere (NBK).

Verk i utstillingen:

Stone Tears, 2026, Camilla Bahnsen

Skulpturell installasjon. Sveisede stålrammer, sort aluminiumsilikat. 6 m x 3 m.

Som forstenede tårer undersøger dette skulpturelle arbejde nysgerrigt tilstanden af sorgudmattelse i en verden mærket af folkemord, eskalerende kaos og katastrofer.

Hole, 2026, Camilla Bahnsen

Keramisk skulptur. Glasert steintøy. 102 cm x 81 cm x 35 cm.

Skulpturen er inspireret af historien om hekse og kapitalismens udnyttelse af kvindelig arbejdskraft. Manifesteret som en avatar af glødende mørke, holder den mystiske krop rummet og udstråler modstand ved skyggen og det ukendte tomrums kraft.

Julie Barfod er basert i Oslo der hun fullfører sin MFA ved Kunstakademiet. Huner tidligere utdannet arkitekt (MA, Bergen Arkitekthøgskole). Hun jobber ofte kollaborativt og tverrkunstnerisk, hovedsakelig med performance, sanselige totalinstallasjoner, tekst og lyd. Hennes seneste arbeider undersøker materielle og sosiale dimensjoner ved reproduktivt arbeid, der hun trekker linjer mellom det private, erotiske, politiske og kosmiske.

Verk i utstillingen:

Heatwaves of the Sonic Pyre: The Flaming Mouths of Saint Margarine, 2026, Julie Barfod

Verket består av tre skulpturelle elementer i margarin, en performanceserie og en pamflett. Et ansikt, to bein og et stort lys er avkappede og sammensatte deler fra et tidligere verk med navn Feeding Furies (2026), laget av 125 kg margarin. Skulpturene henger sammen med en serie performancer som utforsker stemmen til en mytisk karakter med to munner, som vises på The Stage i restauranten på Kunstnernes Hus. Pamfletten er tilgjengelig flere steder i utstillingen.

Catriona Beckett fra Glasgow, Skottland arbeider i skjæringspunktet mellom to former for kreativ praksis: prosessbasert billedproduksjon og performativ hendelsesskaping. Hun lager malerier, tegninger og kollasjer som utforsker form gjennom bevisst enkelhet og automatiske bevegelser. Overflate, farge og materiale fungerer som aktive agenter i arbeidene hennes. Hennes performative praksis fungerer som et spekulativt blikk på maleri og dets kritiske diskurs, og utvider tematiske problemstillinger inn i surrealistiske og informative fortellinger.

Hun er for tiden student på MFA-programmet i billedkunst ved Kunsthøgskolen i Oslo, og har en BFA i kunst og filosofi fra Duncan of Jordanstone College of Art and Design.

Verk i utstillingen:

Declare, 2026, Catriona Grace Beckett

51 cm x 41 cm x 4 cm

Enkaustisk oppspent på papir. Ramme i furu.

Pieces, 2026, Catriona Grace Beckett

71 cm x 101 cm x 4 cm

Kollasjefoto, gouache, enkaustisk maling og glans. Oppspent på papir.

Viv, 2026, Catriona Grace Beckett

51 cm x 41 cm x 4 cm

Enkaustisk og gouache, oppspent på papir. Ramme i furu.

Joanna Blanckaert er en belgisk kunstner bosatt i Oslo. Hun utvikler praksisen sin gjennom dekonstruksjon, repetisjon og måling, og beveger seg fra maleri til installasjon og tekst. Langsomhet blir en prosess; hendene hennes en metronom. Det som en gang var et malt bilde kan bli en struktur, et materiale eller, på et annet nivå, en setning eller et ord.

Verk i utstillingen:

Blindrammer, 2026, Joanna Blanckaert

Stedsspesifikk installasjon. Trerammer: 23,5 x 11 cm, 23,5 x 5 cm og 11 x 5 cm, kommunale stoler, teppe fra Shuruq Harbs utstilling Interrupted Futures.

En samling av trekonstruksjoner opptar gulvet. Trekonstruksjonen følger dimensjonene til mursteinene som ble brukt av kvinnesamfunnene i Béguinages / Begijnhof i lavlandet i Belgia.

Arrangert i en løpende forbindelse, og stablet over, ved siden av og på tvers av hverandre, blir de en struktur som huser ”biblioteket”. Det inneholder en samling av publikasjoner, bøker, manus, essays og zines fra ulike stemmer i klassen. Publikum inviteres til å sitte med materialet og lese gjennom det som fanger oppmerksomheten deres.

Zida Bruun arbejder med skulptur og installation, og undersøger løbende materialiteter der fungerer som beretningeraf menneskelig adfærd. Ofte ved at overfortolke fundne genstande og efterligne hverdagslige strukturer, kredser hendes arbejde rundt det ustabile forhold mellem selvet og de objekter der omgiver det.

Verk i utstillingen:

Through the understanding of otters, 2026, Zida Bruun & Lukas Moland

18 betong støp av den utstoppete oteren som står over inngangen til Kunstnernes Hus

Den skandinaviske oteren er et sky dyr.

Og det viser seg at den ufrivillig har blitt en beholder for våre evighets kjemikalier. Som følge av å være på toppen av næringskjeden, ender den iblant i laboratoriet, som måleenhet for de syndene våre som trafikkerer havet, og lagrer seg i oteren over tid.

Vi innser at vi ikke vet hva denne oteren er fylt med inni. Det vi har forholdt oss til er et skall av et dyr hvis legeme lever et etterliv som er dens sjel hinsides. Plassert på en øy av et habitat, som skiller den fra gulvet vi står på, er det uklart hvilket landskap den betrakter. Vi fyller dens ufullstendige tilstedeværelse med betong. “Betongen er vår skjebne - i alle fall så lenge den ikke er blitt avløst av noe annet og enklere (...).” ble det skrevet om utstillingen Kunst i Betong som åpnet på Kunstnernes Hus i 1965. Den gang ble betongen introdusert i kunsten, og hver natt, de 18 dagene det tar å støpe like mange otere som det er kunstnere i denne utstillingen, sover vi omgitt av den.

Everybody should have at least one eye closed, 2026, Zida Bruun

Konstruktionstræ, metal, brugt persienne, og presenning med huller og spor af tidligere brug

Denne skulpturserie har de individuelle titler Indfald 1, Indfald 2 og Indfald 3 (Indent 1, Indent 2, Indent 3 på engelsk). Med udgangspunkt i de strukturer der dækker og indrammer vinduer, er værket en omkonfigurering af den præmis, der fremsættes til den tyske kunstner Isa Genzkens udstilling fra 1992, Everybody needs at least one window.

Alice Darby er en Oslo-basert kunstner som omkretser det skeive. Hun overgir segtil andre temporale oppfatninger, til kropper og de iboende realiteter og det performative potensialet i kunstobjekter.

Verk i utstillingen:

CONFESSIONAL ORGANS (THAT SPEAKS AND BITES DOWN), 2026, Alice Darby

Glasert steingods, porselen, lær

CREATURE REPELLANT (Potions and Lotions: tried and tested), 2026, Alice Darby

Epoksy, påskelilje enfleurage i kokosnøttolje, støv, salt, sigarett aske, steingodsleire, Burn energidrikk syrup, hår, tårer, svette, melatonin tabletter, glyserinsåpe

CHAIRBOUND, 2026, Alice Darby

Kommunale stoler, glasert steingods, glyserinsåpe, konditorfarge, gravering

TOXIC BECOMING, 2026, Alice Darby

Veggmontert glasert poselen, glass, diverse materialer samlet fra:

10.666102, 59.901767, 29.05.25, 22:19;

10.730262, 59.978712

31.05.25, 18:43; 10.361914, 60.220969

08.06.25, 12:03

Lone Eivindsdottir arbeider med video og tekst, samt performative, stedsspesifikke og sosiale strategier for å skape tidsbaserte og multimediale arbeider. Med bakgrunn som danser bruker hun ofte kroppen som et konseptuelt rammeverk, der somatisk kunnskap bearbeides for å utvikle nye koreografiske narrativer og former for deltakelse.

Verk i utstillingen:

Atten Sekunder på Kunstnernes Hus, 2026, Lone Eivindsdottir

Video, 10 min. Kulltegning på vegg. Printet manuskript.

Med utgangspunkt i Antonin Artauds Atten Sekunder undersøker verket hva som skjer når et manus installeres i en kropp. Tre utøvere lokaliserer karakterene fysisk, tegner dem opp og skriver teksten om til et indre drama, der kroppen fremstår som scene, arkiv og institusjon.

Utøvere: Oda Olivia Øverbø Lindegård, Sarah Fischer Luckow, Jasper Siverts.

Etterarbeid farge og lyd: Mattis Hansgaard

Franciska Eliassen arbeider med geopolitikk, aktivisme og forholdet mellom menneske og natur i sin praksis. Hennes spillefilm Den siste våren fikk bred internasjonal anerkjennelse og vant priser bla. ved filmfestivalen i Locarno og Amanda-utdelingen. Franciska ble tildelt Nordisk filmpris i 2024. Hennes kortfilmer Søster og Blue Borders premierte på Høstutstillingen 2019. Mens hun studerte ved Filmkunstskolen i Kabelvåg, bygde hun en hytte av jord og drivved som hun bodde i halvannet år før hun åpnet den som et fristed. Denne sommeren er hun aktuell med antologien Vår tid er nå!.

Verk i utstillingen:

Jordvev, 2026, Franciska Eliassen

Jaqcuard-vev

Sammen med forskere studerte jeg prøver av jord, kroppsvev og annet organisk materiale under elektronmikroskop. Mens vi svevde gjennom de indre galaksene og de underjordiske mycelnettverkene, ble jeg ofte rørt til tårer av skjønnheten og den utrolige kompleksiteten i de verdenene som ligger skjult i og under oss. Jordveven er en vevd montasje, en hyllest til jorden.

Orgie, 2026, Franciska Eliassen

Malt glass i vindusramme

Dissolving the self

is the creed and religion of lovers

so melt yourself down

go to the place where you disappear completely

become nothing

look and see

I’ve seen everything in nothing

- Rumi

Aljoša Eraković er en kunstner basert i Oslo, som arbeider med skulptur, installasjon, fotografi og tekst.

Verk i utstillingen:

Rothaus, 2024-2026, Aljoša Eraković & Matias Kiil

Furu lekter, gipsvegger og hengsler

Endoscopic revelations revelation 1 (Observational Note) and Endoscopic revelations 2, 2026, Lukas Moland & Aljoša Eraković

Diverse medier

Anders Hagen er en kunstner og musiker fra Hov i Land bosatt i Oslo. Hans praksis utforsker tvetydighetene og uvisshetene ved fellesskap/samvær; og setter det opp mot uperfekte solidariteter og hverdagspraksiser. Han arbeider hovedsakelig med lyd, installasjon og tekst for å skape soniske rom for både introspeksjon og nærhet.

Verk i utstillingen:

Si Ifra Når Du Kommer Frem, versjon II, 2026, Anders Hagen

Lyd, 10 min. Tekst, tegning, møbelhøyttaler. Puff 180 x 60cm, hodetelefoner, grafitt på tre papirark 21 x 21cm.

Hva skjer mellom øyeblikkene med samvær? I kjølvannet av sosialt samvær skifter energien, og noen legger ut på en reise hjemover, mens andre begynner å følge rytmen av opprydning. Når man atter en gang blir kjent med dette tempoet, siver stillheten inn. Restene av nærhet settes opp mot den voksende introspeksjonen. Parallelt oppstår uro. Ventingen på den meldingen eller telefonsamtalen. En stille utvidelse av angsten, ettersom forventningene om neste gang føles mindre gitt enn før.

Moa Hjärtström arbeider med stedsspesifisitet gjennom en rekke teknikker og medier, og beveger seg mellom visuell kunst og scenekunst. Arbeidet hennes kretser rundt delte rom - både fysiske og forestilte. Gjennom tekst, feltopptak og en fantiserende praksis sporer hun poetiske forbindelser mellom byplanlegging og våre indre landskap.

Verk i utstillingen:

Wet Floor, 2026, Moa Hjärtström

Stereo lyd, 16.10 min. Risotrykk på Munken Pure, hvert trykk er produsert i et opplag på 100, 210 × 297 mm. Vinylfolie, varierende størrelser.

Wet Floor består av et lydverk og en visuell score i flere deler, som kartlegger og imiterer bevegelsene og lydene til renholdspersonalet gjennom en dag på Kunstnernes Hus. De fire risotrykte rekonstruksjonene av rutearkhefter viser scoren som dannet grunnlaget for lydverket. Sidene kan tas ut, og du er invitert til å ta med deg en. Lyden er produsert ved Notam.

Matias Kiil fullfører sin MFA ved Kunstakademiet i Oslo. Praksisen hans utforsker brudd, mellomrom og forskyvninger innenfor sosiale, private og politiske strukturer gjennom skulptur og installasjon. Ved å benytte språk og elementer fra hverdagen iscenesetter arbeidene kritiske scenarier omkring sosial ergonomi og maktkonfigurasjoner. Med en interesse for strukturer og arkitektur som fysiske og metafysiske rammeverk søker arbeidene å problematisere samtidige verdisystemer.

Verk i utstillingen:

Rothaus, 2024-2026, Aljoša Eraković & Matias Kiil

Furu lekter, gipsvegger og hengsler

14.03.1995 - 7 min ahead - J.M., 2026, Matias Kiil

Arkivert tidsjustering, klokke

Utdrag fra Oslo Domkirkes klokketårn vedlikeholds log (Arkiv 1994-2025)

Lukas Moland er en Oslo-basert billedkunstner som arbeider med stedsspesifisitet gjennom skulptur, installasjon, film, performance og happenings—med bruk av sted, tilstedeværelse og kulturelle referanser som materiale for stedsspesifikke vitser og komposisjoner.

Hans arbeid med steder kretser rundt en interesse for hvordan identifikasjon, enten fysisk eller emosjonell, med et sted oppstår, og hvorfor det til tider virker umulig.

Han har stilt ut i både offentlige og svært lukkede rom i Norge, Danmark og Island. Lukas har en bachelorgrad fra Kunsthøyskolen i Bergen og Listahogskoli iReykjavik, og fullfører for tiden sin mastergrad ved Kunstakademiet i Oslo.

Verk i utstillingen:

For Tokyo og andre storbyer (ketamin terapi), 2026, Lukas Moland

Spikket selje

En modifikasjon av snøbrillene tradisjonelt brukt av inuitter for å forhindre snøblindhet. Der originalen begrenser synsfeltet gjennom en smal glippe, som et par mysende øyne, reduseres visuelle inntrykk her til lys og fremtrer uten motiv, innhold eller fortelling. Brillene er ketaminterapi-modellen fra brilleserien For Tokyo og andre storbyer.

Through the understanding of otters, 2026, Zida Bruun & Lukas Moland

18 betong støp av den utstoppete oteren som står over inngangen til Kunstnernes Hus

Den skandinaviske oteren er et sky dyr.

Og det viser seg at den ufrivillig har blitt en beholder for våre evighets kjemikalier. Som følge av å være på toppen av næringskjeden, ender den iblant i laboratoriet, som måleenhet for de syndene våre som trafikkerer havet, og lagrer seg i oteren over tid.

Vi innser at vi ikke vet hva denne oteren er fylt med inni. Det vi har forholdt oss til er et skall av et dyr hvis legeme lever et etterliv som er dens sjel hinsides. Plassert på en øy av et habitat, som skiller den fra gulvet vi står på, er det uklart hvilket landskap den betrakter. Vi fyller dens ufullstendige tilstedeværelse med betong. “Betongen er vår skjebne - i alle fall så lenge den ikke er blitt avløst av noe annet og enklere (...).” ble det skrevet om utstillingen Kunst i Betong som åpnet på Kunstnernes Hus i 1965. Den gang ble betongen introdusert i kunsten, og hver natt, de 18 dagene det tar å støpe like mange otere som det er kunstnere i denne utstillingen, sover vi omgitt av den.

Endoscopic revelations revelation 1 (Observational Note) and Endoscopic revelations 2, 2026, Lukas Moland & Aljoša Eraković

Diverse medier

Anna Näumann utforsker krysningspunktene mellom kuratorisk arbeid, samarbeid og tilrettelegging av relasjonelle situasjoner. De seneste årene har hun undersøkt lytting som en form for respons på tiden vi lever i. Fra 2020 til 2023 var hun basert i Tromsø/Romssa, hvor hun var med-leder av det kunstnerdrevne visningsrommet Kurant, samt Open Out Festival, hvor hun nå arbeider som kurator og produsent. Hun er en av medgrunnleggerne av filmvisningskollektivet HÆRK.

Verk i utstillingen:

Synlighet, 2026, Anna Näumann

Synlighet er en installasjon og dialog med arkivmateriale fra den kollektive kraften bak det lesbiske synlighetsprosjektet «Lesbebuss88». Et vitrinebord presenterer møtereferater, faksbrev, nyhetsartikler og andre fragmenter lånt fra Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek. I en video, reflekterer kunstneren rundt ett av disse objektene, Lesbisk Hefte, et informasjonshefte om lesbisk liv. Heftene ble publisert i 1988 av Kvinneutvalget i DNF-48 for å utfordre vanlige myter om det lesbiske livet.

Manos Saklas er en kunstner og komponist som arbeider på tvers av samtidskunst, radioproduksjon, lydkomposisjon og performance. Hans kunstnerskap tar for seg tematikker knyttet til miljø og økologi, migrasjon og diasporiskestetikk. Ofte arbeider han med gjenstander og metodologier hentet fra gresk mytologi, akustisk økologi, konseptuell kunst og lydteknologi, og undersøker deres sosiopolitiske aspekter.

Arbeidene hans har vært vist i en rekke sammenhenger, inkludert gallerier og utstillingsrom, kulturinstitusjoner og konsertsaler, og innen film, mote, radio og offentlige rom. Blant hans nyere utstillinger er Kairós: Listening Under the Weather (2026), Chronopoetics (2025) og Articulations of Chaos (2024). Siden 2020 har han vært kunstnerisk leder og produsent for det månedlige radioprogrammet Otoliths in Flux, produsert for Stegi Radio ved Onassis Cultural Center.

Gloriya Talebi er en svensk-iransk tverrfaglig kunstner basert i Oslo. Hennes praksis beveger seg på tvers av bilde, objekt og rom, og benytter fragmenter, hverdagsestetikk og populærkultur for å utforske spørsmål om identitet og tilhørighet. Ved å flytte, låne og reinterpret‐ ere bilder og objekter på tvers av ulike sosiale og estetiske kontekster, undersøker Talebi hvordan mening kan forskyves og transformeres.

Verk i utstillingen:

Try a Little Tenderness (Mashallah), 2026, Gloriya Talebi

Print på lerret, arabiske kalligrafi metallformer. 100 x 70 cm.

N’attends pas un appel qui n’arrivera pas, 2026, Gloriya Talebi

88 x 67 cm, diverse dimensjoner

Vitrineskap, gavesløyfe, satinbånd, privat fotografi, side fra Koranen, LV pose, Dior J’Adore parfyme, gullhøye hæler, gaveeske, 5000 iranske rial (IRR)

Love & Prayers 4 U, 2026, Gloriya Talebi

Aaliyah: I Care 4 U (CD-hefte), lysekrone, minikoran, cellofan, gavebånd

Carla Wedderkopp bor og arbejder i Oslo, hvor hun færdiggør en kandidat i billedkunst på Kunsthøgskolen i Oslo. Gennem totalinstallation og performance, instrueres der levende scenografier, hvor publikum bliver inviteret til at tage en aktiv position i værket. Med komposition af lyd, tekst og rekvisitter, fremmaner hun portaler, hvor skjulte eller glemte virkeligheder kan besøges og dermed også forlades igen.

Wedderkopp har en baggrund i teater inden for skuespil, dramatisk skrivning og instruktion. Fra 2021-23 var hun med-leder i det kunstnerdrevne galleri Kurant Visningsrom, og denne kuratoriske erfaring har stadig indflydelse på hendes kunstpraksis.

Verk i utstillingen:

The casting call, 2026, Carla Wedderkopp

Deltagelsesbaseret performance og installation i varierende dimensioner (1,5m x 2,5m).

Video, lyd og tekst

Vores kroppe registrerer en audition som en konkurrence. Når risikoen for afvisning opstår, er det i vores natur at forme og tilpasse os i håbet om at blive valgt.

Yanina Zaichanka er en belarusisk kunstner bosatt i Oslo, som fullfører sin mastergrad i billedkunst ved Kunstakademiet i Oslo. I sin praksis utforsker kunstneren familiehistorie i forbindelse med bredere historiske og politiske prosesser, og tar for seg kollektivetraumer sammen med mer private, levde erfaringer. Zaichanka arbeider på tvers av tekstile medier, tegning og performance. Det kunstneren vektlegger med disse uttrykksmåtene er deres evne til å forandre seg med tid.

Verk i utstillingen:

Pain Management, 2026, Yanina Zaichanka

Myk skulptur, installasjon. Tekstil, ståltråd, kartong, kulefyll. 3 objekter: 115 x 58 x 18 cm, 109 x 49 x 5 cm, 250 x 150 cm.

Smerte er relaterbar. Det er som kjærlighet: alle opplever det på sin egen måte.

Smerte er privat. Den oppleves alene.

Smerte er hemmelig. Man skal ikke vise den frem, man skal tåle den.

Smerte er forvirrende. Den forvrenger persepsjonen.

Smerte skal behandles.