Gjennom fjorten segmenter som spenner fra fagforeningskamp og rumensk vampyrlitteratur til AI-genererte hallusinasjoner og turistfeller – sirkuler over tjue skuespillere sirkulerer gjennom mer enn hundre roller.

Filmen er, som regissøren selv innrømmer, konstruert som Frankensteins monster: sjangre, tidsperioder og medier sys sammen uten forsøk på helhet. AI-genererte bilder brukes gjennomgående, men Jude velger bevisst det mest groteske og defekte materialet og lar det fungere som filmens komiske og kritiske drivkraft. Referansene strekker seg fra Murnau og Coppola til Paul Morrisseys Blood for Dracula (1974) og Ed Wood.

Dracula er like mye et angrep på nasjonal myteproduksjon og billig kulturindustri som den er en vampyrfilm.