Statens 126. Kunstutstilling

14.09.13 – 13.10.13

Statens Kunstutstilling er den best besøkte årlige utstillingen i Norge, og det er dermed en viktig arena for norsk samtidskunst sett i et samfunnsperspektiv. Kunstformidling til barn og unge gjennom skolebesøk er en viktig oppgave for utstillingen. I år vises også utstillingens videoprogram i samarbeid med Norske Kunstforeninger i utvalgte kunstforeninger landet rundt.
- Nils Olav Bøe, Juryleder

Den Nasjonale Jury 2013

Nils Olav Bøe (juryleder)
Stefan Schröder
Gunvor Nervold Antonsen
Shwan Dler Qaradaki
Kjetil Kausland
Giske Sigmundstad

Performance program

Årets Høstutstilling viser 6 performancer i perioden 14. september – 13. oktober.
På dagtid er det performance hver dag i utstillingen fra 11.00–18.00 i de to første to ukene av utstillingen. På kveldstid er det performance og konserter i foajéen og auditoriet på Kunstnernes Hus. Alle kveldsarrangementene er gratis for publikum.

Tirsdag 17. september kl. 19.00
Sidsel Christensen
Mary Anne Atwood – Full Circle
Performativt foredrag
Auditoriet

Mary Anne Atwood – Full Circle tar utgangspunkt i livshistorien og arbeidet til Mary Anne Atwood, en kvinnelig hermetisk filosof som levde i England på 1800-tallet. Christensen forteller en universell historie om kreative og mer destruktive krefter i et kunstnervirke, men som samtidig også er en spesifikk kjønnspolitisk fortelling.
I ung alder og som ugift kvinne produserte Atwood manuskriptet A Suggestive Inquiry into the Hermetic Mystery – With a dissertation on the more celebrated of the alchemical philosophers – Being an attempt towards the recovery of the ancient experiment of nature. Rett etter at boken ble sendt til trykk, tilbakekalte hun plutselig hele produksjonen og brant bøkene. Kort tid etter ble hun gift med en prest, og produserte aldri noe igjen.
Christensen bruker foredragsformen som ramme. Hun går gjennom Atwoods livshistorie og redegjør for arbeidet hun produserte, og senere selv ødela. Underveis endres foredragsholderens rolle, hvor Christensen bruker en mer poetisk og kroppslig tilnærming via direkte interaksjon med objektene i installasjonen.

Torsdag 19. september kl. 21.00
Cecilie Bjørgås Jordheim
med Stine Janvin Motland (vokal) og Jo Fougner Skaansar (kontrabass)
First Of All There Is Blue / Brown And I Got Ham / White And Blue (This Section Includes Education)
Konsert–performance
Foajé

The project is based on the first paragraph in Paul Auster’s novella Ghosts. The composition consists of 3 short movements. The first movement is the original text straight from the book, the two following movements are versions of the paragraph that has been trough Google Translate so many times that the text is altered into strange sentences and meanings. The composition was done by isolating the letters C, D, E, F, G, A, B in the text and using them in a notational system to indicate pitch. The absence of the characters in between the chosen letters indicate the durations/note values.
The project was initiated by Canadian poet Derek Beaulieu and In Edit Mode Press in Malmö, Sweden and is entitled Local Colour : Ghosts, variations. The collection takes as its point of departure Paul Auster’s novella Ghosts, and Beaulieu’s reworking of Auster’s text, Local Colour. It invites a number of writers, poets, musicians and artists to contribute with further reworkings, intermedial translations and editing projects exploring various intersections between Auster’s text and Beaulieu’s graphic interpretation. The resulting volume consists of four bound volumes, a series of pamphlets and prints, an audio-CD and a piece of computer software.

14. – 29. september kl. 11.00-18.00
Impure Company
Once upon a time country
Performance, stedsspesifikk installasjon i utstillingen
Hooman Sharifi (koreograf) / Elika Hedayat (billedkunstner) /
Rikke Baewert (medskapende utøver) / Ida Gudbrandsen (medskapende utøver) /
Loan Ha (medskapende utøver) /Matthew William Smith (medskapende utøver)

Bakgrunnen for performancen og installasjonen Once upon a time country er den såkalte “grønne revolusjonen” i Iran i 2009 som foregikk i forkant av presidentvalget samme år. Bildene fra dette opprøret brakte fram Hooman Sharifis glemte minner fra den iranske revolusjonen i 1979: lukten av brente bildekk og brent hår, folk som løper, lyden av skudd, skrik og melodiøse slagord:

“I remember these noises. The first time was when I was around 6, the revolution. I was in the living room; I did not understand anything but I remember my brother jumping over the fence to get home, cutting himself. The second time, was when the war arrived, with bombing, in Tehran. I was in the living room, which was dark and deafening, no, the sound was not only deafening it was also blinding. I did not understand then.”

I Once upon a time country går kunstneren og de fem utøverne i dialog med disse minnene og ideen om “revolusjon”. Utøverne tar rommet i besittelse og gjør det til sitt. Når utøverne ikke er tilstede, fungerer Once upon a time country som en installasjon der publikum kan finne lag på lag av spor etter handlinger og slik lese rommets historie.