Kunstnernes Hus har vært, og er fremdeles, et sentrum for bildende kunst. Her ønsker vi å vise til viktige datoer og hendelser i Husets historie for å fortelle og formidle historien i forkant av husets 90års-jubileum i 2020. Det viktigste er selvsagt det som foregår innenfor husets vegger, men det bør ikke glemmes at også selve bygningen har en viktig plass i norsk kunsthistorie. Blakstad og Munthe-Kaas' bygning betegner et gjennombrudd for funksjonalismen i Norge; etter 1930 ble funksjonalismen den stilretningen som mer enn noen annen har preget vårt århundres arkitektur.

1928 - Arkitekt-konkurranse

I 1928 ble skjøtet underskrevet og en arkitektkonkurranse utlyst. Deltagerne i konkurransen var bundet av en rekke klausuler og bestemmelser. De 62 innkomne utkastene ble vist i en utstilling og vinnerne ble arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas med utkastet Felix.

1929 - Arbeidet påbegynnes

Arbeidet med bygningen ble påbegynt våren 1929 og avsluttet omtrent ett år senere. Bygningen er støpt i betong og øverste del er kledd med teglstein som er lagt i mønster for å vise at de ikke er bærende. I den bakre del av bygningen ble det innredet lokaler for utleie til Statens Kunstakademi med klasserom og professoratelierer i tre etasjer.

1930 - Innvielsen

Kunstnernes Hus sto ferdig 1. oktober 1930, under en strålende sol og en blå, høstklar himmel. Huset ble det omtalt som "Europas mest moderne utstillingsbygning". Bygget karakteriseres i dag som et av hovedmonumentene i norsk arkitekturhistorie i brytningspunktet mellom nyklassisisme og funksjonalisme.

1931 - Løvene

Ørnulf Basts bronseløver utenfor hovedinngangen var ferdige i mars 1931, de var en gave fra grosserer Alf Bjercke. Løvene står for "Kreativitet" og "Frihet".

1932 - Per Krohg

Per Krohgs 22×3,5 meter store takmaleri i trappeoppgangen ble utført sommeren 1932. Fresken var en gave fra arkitekt Lars Backers og fremstiller "kunstnerens tornefulle vei mot høydene".

1937 - Guernica til Norge

I desember 1937 ble Guernica av Pablo Picasso levert på Kunstnernes Hus. Det 8 meter lange maleriet ble fraktet til Norge rett etter at det ble stilt ut på Verdensutstillingen i Paris. Picasso stilte ut sammen med Henri Matisse, Georges Braque og Henri Laurens som en del av Den Franske Utstillingen arrangert av Walther Halvorsen i januar 1938. Braque og Matisses datter var tilstede for åpningen. Picasso mente det var for kalt her oppe i nord.

Statens Kunstakademi

Kunstakademiet har alltid vært ankret i Kunstnernes Hus' historie. Siden bygget åpnet var rommene bakerst i huset dedikert til skulptur- og maleristudentene. Utleie av rom til Statens Kunstakademi var nødvendig for at kunstnerhusets drift skulle bære seg. Blant elevene i bildet nedenfor fra slutten av 40-årene finner vi Fritz Røed, Sivert Donald, Solveig Schafferer og Jon Ekeland.

1942 - Kunstnernes Hus blir beslaglagt

1. april 1942 beslagla Wehrmacht eiendommen, og Kunstnernes Hus ble tømt til siste tegnestift på kort tid. Stiftelsen fortsatte fra et midlertidig kontor i Camilla Collets vei 8. Huset lå som en uinntagelig festning med tette piggtrådsperringer på plenen foran huset.

1945 - Kunstnernes Hus åpner igjen

7. mai 1945 kapitulerte tyskerne, og først 22. november kunne Kunstnernes Hus gjenåpnes etter en stor oppryddning. Det ble sendt tyske fanger til å rydde opp. All piggtråden ble fjernet. Det ble oppdaget at på plassen foran huset var det gravet skytergraver og fullt av skytehuller i muren. Det var altså tydelig at her skulle de allierte stanses!

1945 - Nordisk Kunstforbund opprettes

Etter krigen ble kontakten med de øvrige nordiske landene gjenopprettet. På et møte i Stockholm i november 1945 ble de nordiske landene enige om å lage et felles samarbeids- og koordineringsorgan. Formålet med Nordisk Kunstforbund skulle være "ved stadig kunstutveksling mellom de nordiske land å bidra til den nordiske samhørighetsfølelse og kulturfellesskapet og ellers virke til gagn for det nordiske kunstlivet."

1949 - Etruskernes gåte

Etruskernes gåte er utvilsomt det mest vidløftige utstillingsforetagende Kunstnernes Hus noensinne har begitt seg ut på. Utstillingen sto under beskyttelse av H.M Kongen og H.K.H. Kronprinsen; vervene i ærespresidiet, æreskomitéen, den kunsthistorikse/arkeologiske komité og arbeidskomitéen ble bekledd med ikke mindre enn 47 italienske og norske prominenser og vitenskapsmenn. Utstillingen omfattet nærmere 500 kunstverk utlånt fra hele 34 offentlige og private samlinger i Italia, Tyskland og Frankrike. Aldri har noen utstilling i Norge fått slik overveldende dekning i massemedia. Selv om besøkstallene var høye, ble dessverre utstillingen en økonomisk katastrofe.

1960 - Den aksepterte nonfigurasjon

I begynnelsen av 60-årene fikk omsider det nonfigurative maleri fotfeste i Norge. Jacob Weidemanns imponerende separatutstilling våren 1961 kan i så måte sies å betegne et vannskille med sine abstrakte skogbunn-bilder. Generelt sett kan man med en viss rett hevde at det som var nonfigurative tolkninger av norsk natur, var det som vant aksept her hjemme. Samtidig med Weidemann stilte Arnold Haukeland ut abstrakte skulpturer i Kunstnernes Hus. Også denne mønstringen har blitt stående som noe av en milepel i vår moderne kunsthistorie. Etter dette fulgte flere separatutstillinger av internasjonale og norske moderne kunstnere. Utvilsomt befestet disse utstillingene av privatsamlinger det endrede klima, og bidro til større romslighet i norsk kunstmiljø. Den "moderne kunst" var anstendiggjort.

1965 - Ungdommens opprør

En ny garde kunstnere tonet flagg i midten av 60-årene. På utstillingen 14 unge i 1965 deltok bl.a. Siri Aurdal, Per Kleiva, Morten Krohg, Ørnulf Opdahl, Jan Radlgruber, Ole Rinnan, John Anton Risan, Kjartan Slettemark og Arne Sørensen. De fleste var i slutten av 20-årsalderen. Krutt og vitalitet besatt denne generasjonen i rikt monn; de var verdige representanter for 60-årenens ungdomsopprør. Atter orienterte norske kunstnere seg utover.

1967 - Morten Krohg

Relativt få av de yngste slapp til med separatutstillinger, men noen av dem fikk anledning til å legge frem sine intensjoner i større bredde. Morten Krohg selv utstilte Skrotbilder i 1967, bilder som var sammensatt av ulike gjenstander, som mutre, tannhjul, knapper, bukser, glidelåser, strømper, gafler, kniver, kontakter, lykter samt deler av en varmtvannskolbe og en skumgummimadrass.

1968 - Irma Salo Jæger

Året etter Morten Krohg stilte ut, presenterte Irma Salo Jæger sine seneste malerier og noen svære, mobile "skovle-skulpturer" av aluminium, akrylglass og lysfiltre. Maleriene til Irma var tidligere små og konsentrerte, men på denne utstillingen var bildeflatene store, med en frigjøring både i form og farge. Strøkene har blitt løsere, bredere og mer summariske, og fargene er drevet opp i hissige toner og klanger. Den indre struktur og komposisjon er forandret fra hennes tidligere verk.

1968 - Andy Warhol

I høsten 1968 var turen kommet til den amerikanske pop-kunstneren Andy Warhol å presentere verk på huset: Marilyn Monroe, Den elektriske stol og 400 Brillo pappkartonger. "Warhol uttrykker seg ved en kolossal repetisjon av symboler og ting fra konsumentsamfunnet, fra våre omgivelser, bruksting som vi benytter daglig, situasjoner vi daglig ser eller idealer vi daglig tilber," skrev Morten Krohg.

1969 - Siri Aurdal

Med sitt Aktivt rom demonstrerte Siri Aurdal i 1969 svære glassfiberrørs anvendelsesmuligheter i forbindelse med skulpturprosjekter. "Jeg vil faktisk ikke nøle med å påstå at dette er noe av det mest positive og løfterike som har skjedd innen norsk skulptur på aldri så mange år," hevdet kritikeren Gerd Woll ved denne anledning; "Forhåpentlig vil den veien Siri Aurdal her har utpekt endelig gjøre det av med vår tradisjonelle park- og utsmykkningsskulptur i form av pene dyr, nakne ungpiker og lekende barn".

1970 - UKS uten juryering

I 1970 inviterte UKS sine medlemmer til å delta på vårutstillingen uten juryering. Styret hevdet i katalogforordet at man ville vekk fra det "formynderskap som til en viss grad utøves" og fremholdt at det var en grunnleggende rett for ethvert medlem i UKS å få stille ut arbeider i en betydningsfull sammenheng. Her kunne man studere bl.a. Heyerdahls ca. 1500 grader Celsius, Kleivas Med naudutgang, Bjørn Krogstads Skjorta mi, og Willi Storns uærbødige Revolusjonært stilleben, et slags tableau med søppel, rot, kjempekondomer, og norske flagg tilegnet Anders Lange & Co. Utstillingen avspeilet den problematiske situasjonen radikalerne befant seg i.

1974 - Kunstnernes mobilisering

Et av de viktigste trekk ved norsk kunstliv i 70-årene var utvilsomt kunstnernes organisasjonsmessige mobilisering. Billedkunstnernes distriktsorganisasjoner trappet opp sin virksomhet og kravet om desentralisering av kulturlivet ble sterkere. I 1974 skjedde et organisatorisk gjennombrudd ved at en fagpolitisk billedkunstnerorganisasjon (NBFO) ble dannet. Spørsmålet om kunstnerisk uttrykksform ble skjøvet noe i bakgrunnen til fordel for det mer konkrete arbeidet med selve grunnlaget for kunstlivet.

1976 - Cuba på huset

Kuba viste sitt kunstnerisk ansikt i Norge for første gang med 162 arbeider av kubanske kunstnere. Katalogen inkluderte en tekst av Fidel Castro selv.

1981 - Solidaritet

Nok en gang en premiere i Norge: Kunstnernes Hus presenterte en stor mønstring av palestinske kunstnere i november, i solidaritet med Palestina.

1986 - Internasjonale kunstnere

I januar presenterte Kunstnernes Hus en soloutstilling av den britiske kunstneren Anish Kapoor, kun 31 år gammel. Deretter kom Michelangelo Pistoletto i slutten av januar med gigantiske isoporskulpturer i overlyssalene. Og videre – i april samme år – åpnet en gruppeutstilling med arte povera-kunst, med bl. a. Jannis Kounellis. Utstillingen ble ikke vist andre steder og ble laget spesifikt for husets saler.

1993 - Kvinneutstilling

Stor utstilling med Louise Lawler, Cindy Sherman og Laurie Simmons. Dette var en viktig utstilling, da disse ikke hadde stilt ut i Norge før. Det sies at denne utstillingen var en viktig grunn til at Hans Rasmus Astrup begynte å samle på Cindy Sherman, og at Astrup Fearnley-museet i dag huser en av de største samlingene av hennes verk.

1995 - Joseph Kosuth

Joseph Kosuth og amerikansk konseptualisme var en stor begivenhet. Kosuth var her selv under hele installeringen, og fikk hjelp av studenter fra kunstakademiet. I Nedre utstillingssal ble det vist en gruppe readymades av Marcel Duchamp. Disse var på lån fra Moderna Museet, og man ble nødt til å leie inn en vakt foran døren 24/7.

2011 - Tino Sehgal

Tino Sehgal hadde en stor soloutstilling på huset, hvor publikum fikk oppleve en tilpasset versjon av verket This Progress, som ble vist på Guggenheim museum i New York året før. Publikum ble ledet gjennom tomme museumslokaler av, og invitert til å delta i en samtale med, fire ulike såkalte fortolkere (barn!) som tok den besøkende med på en nøye bestemt rute gjennom bygget. Dette var første, og kanskje siste gang, huset åpnet seg opp for publikum på denne måten i forbindelse med en utstilling.

2016 - Egen kino!

Kunstnernes Hus Kino gikk av stabelen på tampen av året, som Oslos første uavhengige kino.

Historikken vår oppdateres med flere historier, anekdoter og datoer fortløpende. Følg med her!