Filmprogram: Carl Johan De Geer


16.11.19 – 30.11.19

Carl Johan De Geer er en folkekjær riks-multikunstner i Sverige og har i over 60 år hatt et aktivt virke som maler, musiker, forfatter, fotograf scenograf og filmskaper. De Geer kommer fra adelsslekt og tar i flere av filmene sine tak i tabuer og hemmeligheter knyttet til egen oppvekst.

Vi viser Med kameran som tröst (2004) og tre kortfilmer av De Geer. Velkommen!

Lørdag 30.11.19
20:00

Om regissøren

Carl Johan De Geer (f. 1938) er født i Montreal i Canada og har siden 1951 bodd i Stockholm. Han er en folkekjær riks-multikunstner i Sverige og har i over 60 år hatt et aktivt virke som maler, musiker, forfatter, fotograf, scenograf og filmskaper. De senere årene har han stilt ut på Fargefabrikken i Stockholm, Bildemuseet i Umeå og Norrköpings Kunstmuseum. De Geer kommer fra adelsslekt og tar i flere av filmene sine tak i tabuer og hemmeligheter knyttet til egen oppvekst.

Om filmene

Stockholmsyndromet (2002, 9 min)

Jag Minns Håkan Alexandersson (2006, 14 min)
En film om et vennskap som slår sprekker, og et oppgjør med 1900-tallets patriarkalske kunstnermyte. Håkan Alexandersson (1940-2004) var en svensk kunstner og rebell, og en nær samarbeidspartner med De Geer på en rekke hjemmesnekrede TV-serier som har fått kultstatus i Sverige, som Privatdetektiven Kant, Tårtan og Doktor Krall.

Mormor, Hitler och Jag
(2001, 18 min)
Å ta avstand fra nazismen er en selvfølge for de fleste. Men ikke for alle. Carl Johan De Geer bodde som barn i et par år hos sin mormor som var overbevist nazist selv etter andre verdenskrig. Langt senere, etter hennes død, har han begynt å fundere over hva det var med Hitler og nazismen som tiltrakk henne. Mormor, Hitler och Jag er en av De Geers mest populære filmer og den ble solgt til 70 land etter visning ved Filmfestivalen i Cannes i 2001.

Med Kameran Som Tröst (2004, 1 t 17 min)
I filmen anvender De Geer seg selv som eksempel på en klassereise som både går nedover og oppover i ulike perioder av livet. Som barn bodde han på et slott, hos sin farfar og farmor. Som tenåring bestemmer han seg for å forlate denne sørgelige rest av overklasse og bli kunstner, fotograf og sosialist. Kamera blir hans fetisj, noe han dyrker. Som middelaldrende innser han at han mot sin vilje har fått en arv. Ikke penger, men en umotivert selvsikkerhet og overklassens blikk på verden. Oppvåkningen innebærer at han innser at hans opprør egentlig skjuler en sterk kjærlighet til sitt opphav. Han tegner, maler, fotograferer, agerer, forvandles til monster, leter etter botemiddel mot den føydale forbannelsen, spiller trombone, forsøker være rolig, forsøker være klok, forsøker oppnå det vakre, forsøker oppdage dett stygge, forsøker å forstå noe om livet som hele tiden finnes rett rundt hjørnet. Med Kameran Som Tröst vant prisen for beste nordiske film ved Gøteborg Internasjonale Filmfestival i 2004.