Det felles eide film - Kristo og Knutzen

22.04.18 – 22.04.18

"Funkis, en film uten altfor mye funksjonalisme" (1992) er en film om 1950-tallet. Det er både en barndomserindring, og et forsøk på å fange inn tidens rytme. Gjennom arkivklipp skaper Jan Knutzen et morsomt og spennende tidsbilde. Det er, som tittelen antyder, "en film uten altfor mye funksjonalisme", men funksjonalismens framtidshåp er likevel et av motivene i filmen. Funkis er en tidsmaskin, en oppdagelsesreise tilbake til Oslos hemmelighetsfulle funkishus, og et spennende essay om tiden og historien.

Boblicity (1994)
Filmen er satt til Norge på 1960-tallet. Den kalde krigen viser seg som signalhorn på hustakene. Sirene-prøvene blander seg med lydene fra byen. Likheten mellom sirenesang og jazz er tilfeldig. Som ungdommer foretrekker vi jazz - den gir flere løfter.

Det 20. århundre i Oslo sett gjennom kameraøyet (2000)
I samarbeid med Norsk Filminstitutt har Knutzen gravd i arkivene på jakt etter filmklipp fra Norges hovedstad i det tjuende århundret. Vi blir minnet om bydelene Vika og Vaterland som forsvant, og om at livet på Karl Johan var like hektisk før som nå. Noen mindre kjente scener fra byen under den tyske okkupasjon avløses av det søte liv på 50- og 60-tallet, en tid som omtales som uskyldig. Var den egentlig det?

Undergrunnen (1966)
Undergrunnen er Kristos debutfilm og den vakte mye oppsikt på filmfestivalen i Berlin året den kom ut. Filmen skulle egentlig være en dokumentar om Oslos T-baner, men Kristo utvidet tematikken og laget en politisk film med klipp fra demonstrasjoner, krig og katastrofer.

Kristoball (1967)
Med Kristoball gjorde Kristo seg for alvor bemerket. Dette er en leken og musikalsk kortfilm om en ung regissørs kvaler og problemer. Den ble kåret til en av de 100 viktigste kortfilmer noensinne ved kortfilmfestivalen i Clermont-Ferrand i 1995.